De vet at de var heldige som berget livet

Noen ganger er det bare tilfeldigheter som skiller mellom liv og død. Slik var det i Namsos denne formiddagen.En fryktet det verste, men ingen omkom. Sju personer ble reddet ut av leirmassene i Kattmarka, så det var dramatisk.

Noen ganger er det bare tilfeldigheter som skiller mellom liv og død. Slik var det i Namsos denne formiddagen.En fryktet det verste, men ingen omkom. Sju personer ble reddet ut av leirmassene i Kattmarka, så det var dramatisk. Foto:

Av

Enkelte samtaler glemmer en aldri. «Hei, jeg ser på at hus raser i sjøen» sa innringeren. Samtalen ble brutt.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.For det var noen som var vitne til at kvikkleiremassene skyllet trær, hus og fritidsboliger ut i Namsenfjorden. Mye av det idylliske området Kattmarka i Namsos var ikke mer. Lyden av dette var ubeskrivelig, ble det sagt.

Full katastrofealarm ble slått 13. mars 2009, like før klokka rundt tolv på formiddagen. Alles øyne ble rettet mot Namsos. Ti eiendommer – fire boliger og seks fritidsboliger – ble tatt. Bredden på raset var cirka 100 meter. Totalt ble 20 hus i området berørt og 100 personer evakuert. De måtte vente et helt år før de fikk flytte heim.

Da først ble det trygt.

Noen ganger er det bare tilfeldigheter som skiller mellom liv og død. Slik var det i Namsos denne formiddagen. En fryktet det verste, men ingen omkom. Sju personer ble reddet ut av leirmassene i Kattmarka, så det var dramatisk. Redningsarbeidet var profesjonelt og effektivt.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum frarøvet livet til ti personer. Antallet kunne ha vært høyere. Heldigvis klarte redningsmannskapene å berge 13 personer etter at raset gikk. De som ble berørt i Namsos denne marsdagen i 2009 har nok kjent på det enda mer enn vi som sto på trygg grunn. De vet at de var heldige som berget livet, og de vet hvordan det er å miste alt en eier. Det er ikke alt som kjøpes på nytt.

For dem har ikke alle hverdager vært like gode, spesielt i tida etter at riksmediene og det nasjonale søkelyset ebbet ut. For i den første tida etter raset hadde regjering og storsamfunnet, utenfor Namsos, stor omsorg for de berørte. De skulle få all den hjelp som var nødvendig. Ble det sagt.

Det samme har blitt formidlet på Gjerdrum, og hjelpa har vært god. Hvordan er vegen videre? Det blir nok ikke strakeste vegen mot mål.

Det er snart 12 år siden raset i Namsos. En rekke advokater har holdt på i årevis med rettssaker for å fordele all slags skyld. Ikke alltid var det mulig heller.

Staten med sine etater, forsikringsselskaper og kommuner blir ikke utmattet av slike runder i rettssalene. For privatpersoner oppleves det som utmattende. Hva galt hadde de gjort der de levde sine liv og passerte daglig der Statens vegvesen drev med sprengningsarbeid?

Stort sett lever vi namdalinger i en beskyttet del av landet, med lav kriminalitet og vi har et akuttsykehus i Namsos. Det er avgjørende for vår trygghet. Helt trygt lever vi likevel ikke. Det er mye kvikkleire i Namdalen. Vi har vassdrag som graver når flommene kommer og vi har fjellpartier som er usikre. Nye skred vil nok komme.

Jeg har jobbet i NA i 35 år og jevnlig har vi skrevet om små og store ras fra hele distriktet. Noen riktig store også. Heldigvis har det gått få liv. Faktisk må en tilbake til 1959 under Furreraset i Overhalla sist det gikk galt.

Når fjoråret skal oppsummeres, vil nok pandemien og skredet ligge langt fram i rekka. Men det er noen varsellamper som blinker rødt. Året 2020 har vært det varmeste året i Norge på 120 år. Siden målinga startet. Klimaforandringer gjør oss mer sårbare. Det er en faktor vi kan gjøre noe med. Hva med kvikkleira?

Eksperter sier at så lenge en ikke roter med kvikkleira, vil den ligge i ro – men det behøver ikke å være så enkelt når naturen selv kan uroe den. Ved framtidige boligutbygginger eller etablering av nye industrianlegg, vil nok det i saksbehandlingene bli lagt større vekt på det som blant annet NVE har definert som et potensielt fareområde for ras, skred og flom enn det kanskje har blitt gjort tidligere.

Det er alltid lett å slippe etterpåklokskapen løs for å plassere skyld. Noen ganger kan det være berettiget, men ikke alltid. Skredet i Gjerdrum blir etterforsket som rett og rimelig er, men en skal vokte seg for å gi kommunepolitikerne skylda før alle fakta kommer på bordet.

TV2 laget et gripende innslag med tidligere Gjerdrum-ordfører Hanne Bakke von Clemm, som selv ble evakuert etter leirskredet. Hun var med på å bestemme at boligfeltet Nystulia ble bygget ut og mener de gjorde alt rett fra politisk hold da:

«Det skjedde enstemmig. Politikere er ikke fagfolk, og vi måtte stole på fagfolka som gir råd».

Det er ord som er viktig å ta med seg videre.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken