Demokratiets utvikling og utfordringer

Når landets valgte president regisserer et angrep på selve nasjonalforsamlingen, idet de er i ferd med å fullføre opptellingen etter et valg han tapte, er bunnen nådd, skriver leder Gunnar Hojem i Namsos Bys Historielag.

Når landets valgte president regisserer et angrep på selve nasjonalforsamlingen, idet de er i ferd med å fullføre opptellingen etter et valg han tapte, er bunnen nådd, skriver leder Gunnar Hojem i Namsos Bys Historielag. Foto:

Av

Det er med bestyrtelse vi i disse dager er vitne til angrepene på Amerikas demokratiske organer.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. USA var en av de første statene med en velfungerende demokratisk grunnlov som skulle trygge innbyggernes levekår. Denne grunnloven var på mange måter et av grunnlagene for utformingen av vår egen grunnlov i 1814. Vår grunnlovsforsamling baserte sitt arbeide i stor grad på de den gang forholdsvis nye og liberale grunnlovene fra USA og Frankrike.

Demokratiet skal stå for et godt folkestyre. Til det kan godt bemerkes at den opprinnelige norske grunnloven langt fra var fullendt og perfekt. Demokratiet i Norge er utviklet gjennom en periode på mer enn 200 år. Den gang Grunnloven ble laget, levde vi i en såkalt embetsstat. Dette ga seg utslag i at staten og dens embetsverk hadde en betydelig sterkere makt og posisjon i samfunnet og på mange måter hersket over individene.

I forbindelse med innføringen av formannskapsloven, som ble vedtatt i 1837 begynte dette å endre seg noe til det bedre. Innføringen av disse nye lovbestemmelsene, som skulle flytte en del av styringsmakten over til folkevalgte på kommunenivå, møtte betydelig motstand i embetsverket. Det tok flere ti-års kamp å endre disse holdningene. Reformen var i realiteten nokså begrenset, idet vanlige arbeidsfolk ikke kom i posisjon til å delta i samfunnet på dette nivå. Det skulle ta mange ti-års kamp før det skjedde.

Først da parlamentarismen ble innført midt på 1880-tallet begynte samfunnet å endre seg noe. Da fikk Stortinget økt innflytelse over samfunnets utvikling og spilleregler.

Da fikk man etter hvert partidannelser som ble en del av samfunnsstrukturen og som gradvis omskapte samfunnet i en mer demokratisk retning. Det reelle norske demokratiet ble ikke skapt på Eidsvold, men grunnsteinen for dette arbeidet ble lagt der.

Det var først rundt 1890 at stemmeretten omfattet de fleste menn i Norge. Først i 1913 fikk kvinnene allmen stemmerett. Deretter har samfunnet utviklet demokratiet til å omfatte de fleste områder i samfunnet. Dette har foregått over lang tid. Parallelt med dette har også vårt samfunn trygget forholdene omkring utdanning og finansiering av denne. Man har utviklet familiepolitikken og trygget barns oppvekstvilkår. Samfunnet er fortsatt i omforming og utvikling. Stadig nye områder endres. Det er det dette demokratiet dreier seg om – å stadig skape et bedre samfunn.

Dette krever et betydelig samfunnsengasjement fra alle oss som lever i Norge. Vi må sørge for at så mange som mulig engasjerer seg i de forskjellige sider av samfunnet vårt.

Et levende demokrati er avhengig av deg og meg. Det er viktig at alle engasjerer seg – hver på sitt nivå og i sitt samfunn. Demokratiet trenger deg – og alle andre. Og vi trenger demokratiet.

Demokratiet dreier seg ofte om forhandlinger og tautrekkinger i forskjellige retninger – alt etter hva du og jeg mener er riktig. Demokratiet er slettes ikke det mest effektive verktøy som finnes. Men, det er det tryggeste for alle innbyggerne i de samfunn vi lever i. Det er også det mest effektive for at du og jeg til enhver tid kan skape oss innflytelse, hvis vi vil. Det er bare å møte opp og hevde din oppfatning. Det er slettes ikke sikkert du blir hørt i første omgang. Da er det bare å prøve igjen – og igjen.

Den største forskjellen på det norske demokratiet og det amerikanske, er pengenes innflytelse på posisjon og makt. I Norge har vi en flora av partier. Mange ganger føler vi at dette i mange henseende blir i meste laget. Når partier med 3-4 prosent oppslutning søker makt og faktisk kan få det, føles dette ofte ganske meningsløst. Men til tross for dette er det en viktig del av vårt velfungerende demokrati.

I USA er det kun to partier som betyr noe. Det er valgsystemet deres som legger grunnlaget for dette. Verre er det at det hele får et preg av «dansen rundt gullkalven», i form av enorme pengeinnsamlinger og et inntrykk av at det kun er pengemakta som teller. Dette har ført til en polarisering og ødeleggelse av dette samfunnets demokratiske spilleregler. Samtidig har dette ført til utstøting av mange millioner mennesker som føler at de ikke har noen verdi i dette samfunnet lenger. Gjennom en skattepolitikk som er ført nokså konsekvent de siste 40 åra har man i det amerikanske samfunnet omfordelt verdiene i det samme samfunnet, fra en relativt velstående middelklasse og til en superrik gruppe, som i dag forvalter det meste av verdiene i dette samfunnet. Samtidig står USA tilbake med en ruinert middelklasse og en stor gruppe lutfattige mennesker. Dette ble resultatet av en feilslått politikk som ikke satte det vanlige mennesket i sentrum.

Det er dessverre disse menneskene som har trodd på at personen Donald Trump kunne gjenskape deres muligheter og innflytelse. Hvor feil kan man ikke ta når man satser på en narcistisk folkefører av slike uhyrlige dimensjoner. Når landets valgte president regisserer et angrep på selve nasjonalforsamlingen, idet de er i ferd med å fullføre opptellingen etter et valg han tapte, er bunnen nådd. Ingen ønsket å tro at dette kunne foregå, men nå har vi opplevd dette også.

Donald Trump vil i historiens lys stå tilbake som den verste løgneren som har innehatt dette vervet. La oss håpe for både USA og vår egen del at vi aldri får noen repetisjon av denne opplevelsen.

En stor utfordring for dagens demokratier er de nye sosiale mediers negative påvirkning på debatten og debattklimaet. Disse medier benyttes bevisst for å så splid og spre feilinformasjon til folk. Disse medier brukes planmessig av fremmede makter for å påvirke folkeopinion og valg. Det er fullstendig anarki på nettet, hvor feilinformasjon spres uhemmet uten at noen må stå til ansvar og noen har det ansvaret en redaktør har. Da må vi passe oss vel, slik at disse påstandene ikke blir stående uimotsagt.

Vi må også passe oss vel, slik at vår oppvoksende slekt ikke blir proppet full av løgner og bevisst feilinformasjon, og etter hvert begynner å tro på det de ukritisk leser. Da kan vi fort få tilsvarende tilstander i vårt samfunn som de vi finner i det amerikanske.

Det er nå opp til de amerikanske folkevalgte å gjenskape demokratiet sitt. Jeg er sterkt i tvil om at dette vil skje, uten at det samtidig blir iverksatt omfattende reformer for «vanlige mennesker».

Det vi ser her er at demokratiet hele tiden må ivaretas, pleies og dyrkes. Gjerne gjennom både små og store partier. Gjennom samtaler, diskusjoner, voteringer og utredninger skaper vi det gode samfunn. Ikke alltid så effektivt, men så betryggende. Dette gir oss trygghet for å satse på utdannelse, bedriftsetableringer og utvikling av de samfunnene vi hører til i.

La oss derfor satse på vår norske form for demokrati, samtidig som vi innser at den neppe passer i alle andre land. Vi har funnet vår form og kan ikke annet enn å anbefale den samme resepten til andre.

Namsos 8.1.2021


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken