Høye gasspriser ute i Europa og lav fyllingsgrad i norske kraftmagasiner er de to viktigste årsakene til de høye strømprisene. Bare mye nedbør over Norge kan hjelpe oss over den neste kneika.

Ett grep som kan sikre at Norge beholder relativt lave strømpriser er mer innenlands kraftproduksjon. Enkelt forklart har Norge et kraftoverskudd på drøye 10 prosent i år med normal nedbør. Om få år vil det ikke lenger være et slikt overskudd, for behovet for elektrisk strøm er ventet å øke.

Alle ønsker vi oss billig og ren strøm i tilstrekkelige mengder. Men hvor skal den komme fra? Vernede vassdrag bør fortsatt være vernet. Atomkraftverk er det liten stemning for i Norge. Godt er det, for man har ennå ikke funnet noen tilfredsstillende løsning på avfallsproblemet. Vindkraft på land er et alternativ, men de færreste blant oss ønsker seg en industripark i umiddelbar nærhet. Vindturbiner til havs kan derfor en bedre løsning, men det ligger lenger fram i tid og er mer kostbart. Det er heller ikke godt nok konsekvensutredet i forhold til fiskeri og fugletrekk.

Det som ligger på bordet da, er en oppgragering av eksisterende vannkraftverk. Dette er løsningen som «alle» vil ha. Gjennom en slik modernisering av gamle kraftverk kan vi få 10 TWh elektrisk kraft, altså et betydelig potensial. Dette kan utløses uten at naturverdier går tapt. NTEs oppgradering av Fiskumfossen i Harran er et skoleeksempel på dette.

Her til lands er vi så heldig at vi har norsk ekspertise på dette feltet. Bedriften Rainpower på Sørumsand er den største aktøren og har spesialisert seg på å bygge løpehjul til kraftverk. Paradokset er at bedriften nå har så lite å gjøre at 14 ansatte blir permittert.

Politikerne har justert noe på skatteregimet slik at det skal lønne seg å investere i turbiner, vannskovler eller hva det måtte være. Men heller ikke dette synes å være nok til å utløse en investeringsflom. Norge er fra naturens side velsignet med mye ren kraftproduksjon fra våre vassdrag. Ressursene i de allerede utbygde vassdragene må utnyttes enda bedre. I dag går for mye kraft til spille i mange av landets gamle kraftverk.

Politikerne og kraftverkseierne må kjenne sin besøkelsestid.