Du lurer kanskje på hvordan det i det hele tatt har hatt en påvirkning på Norges håndtering av pandemien? Jeg tenker at vi er så heldige at vi har en velferdsstat med åpne armer, som tar imot oss, om vi ble smittet av viruset. Vi får sykehusbehandling med lave egenandeler, vi kan teste oss gratis og vaksinen betaler vi heller ikke for. Det er kanskje vanskelig å se på vaksine som et privilegium, men det er en veldig god beskyttelse for oss i vårt samfunn.

På bakgrunn av dette vil jeg at dere som leser dette kanskje ser viktigheten av at vi har denne velferdsstaten i ryggen, både i vanlig tid, men også i tid med kriser som nå i Corona pandemien. Dette skaper trygghet. Vi vet at om ulykken skal være ute, blir vi tatt vare på av flinke helsepersonell i hele landet. Likedan ser vi at lærere forsetter undervisning selv om det er blir hybride versjoner via digitale verktøy.

Velferdsstaten kan alltids bli bedre, men da må vi prioritere riktig. Pengene må gå til utvikling av offentlige tjenester som kommer alle til gode! Dette mener jeg er meget viktig for å kunne opprettholde og forbedre velferden vår. Norsk velferden er god, men ikke perfekt, og kan alltids forbedres i fellesskap. For å få til en bedre velferdsstat kreves det omfordeling, slik at du og jeg må betale skatt inn til staten for å finansiere alle godene vi har krav på.

I tillegg til velferdsstaten, er den lave sosiale ulikheten i Norge noe som har bidratt til å håndtere pandemien som vi står midt i. Det at forskjellene mellom folk er små skaper tillit, både mellom folk, og til myndighetene våre. Men dette er ikke noe vi kan ta for gitt. Dessverre så har de sosiale forskjellene mellom folk i landet vårt økt de siste åtte årene. De rike drar ifra med store inntekter og høy velferd, noe som ikke er en positiv utvikling for samfunnet. SSB har sist i fjor skrevet en rapport om at forskjellene øker. Norge ligger godt an i forhold til andre land i verden, men vi må være våkne. Vi må ikke la forskjellen vokse så store at det går utover velferden og tillitten i det norske samfunnet.

Med dette så håper og ønsker jeg å rette et søkelys på den norske samfunnsmodellen, med en sterk velferdsstat og lave sosiale ulikheter. Konsekvensene av pandemihåndteringen er noe å lære av, der ingen i den norske befolkningen blir forskjellsbehandlet. Alle har lik tilgang til tjenestene i velferdsstaten. Jeg håper at alle er takknemlige og setter pris på det vi har klart å oppnå. Sammen står vi sterkere, og vi kan være stolte av å ha en velferdsstat som har plass til alle. Takk til alle helsepersonell for innsatsen dere gjør for et trygt og godt samfunn for alle.