NA MENER
Årets mai-feiringer har historiske undertoner som viser hvor viktig det er å bevare friheten og demokratiet.
1. mai feiret vi arbeidernes dag – uten å heise det russiske flagget slik det vanligvis er blitt gjort – for å hedre de russiske krigsfangene som la igjen både blod og liv i Norge under andre verdenskrig. 8. mai var frigjøringen og veteranenes feiring – også det med en svært spesiell undertone. Og med ekstra spenning knyttet til hvordan Russland ville markere 9. mai; datoen de regner som seiersdagen i Den store fedrelandskrigen. Og nå har vi endelig, etter to år der barnetog ble avlyst for første gang siden okkupasjonen, fått ei skikkelig 17. mai-feiring.
Det gir en ekstra historisk kontekst at vi feirer 17. mai samme uke som Sverige nå vil søke seg inn i Nato – og dermed bryter med 200 års nøytralitet. Sist Sverige var i krig var i 1814, utløst av at eidsvollsmennene hadde signert Grunnloven 17. mai, og valgt danske Christian Fredrik til konge samme dag. Akkurat det valget er noe som sjelden trekkes fram i 17. mai-talene. Sverige valgte å tvinge gjennom at Danmark skulle avstå Norge med militær makt – og lyktes. Resultatet ble likevel en friere union og mer selvstendighet for Norge enn under dansk overherredømme.
Det var mulig fordi svenskekongen anerkjente Norges nye grunnlov, og lot den være nesten urørt. De endringene som ble gjort for å tilpasse til unionen, innskrenket blant annet kongens makt til å styre militære tropper og starte krig. Kongens "nei" under krigsutbruddet 9. april handlet altså ikke om han aksepterte tyskernes vilkår – men at han ville abdisere om regjeringa gikk med på å sette til side Grunnloven.
Verken 1. mai eller 8. mai ville vært festdager i Norge uten 17. mai 1814. Og i år har vi ekstra grunn til å feire.
Fordi vi gjennom maktfordelingsprinsippet i Grunnloven har et samfunn der en global pandemi ikke klarer å rokke ved den grunnleggende tilliten til styresettet. Og fordi den kollektive arven vi har i Grunnloven gjør at vi står opp for folkeretten, ytringsfriheten og demokratiet, som vi ser nå blir forsøkt lagt i grus i Ukraina.