Det er 82 år siden bombene regnet over Namsos, og etterlot en by i rykende ruin. Samme uke innleder Russland nye, massive luftangrep mot Donbass og en rekke andre mål i Ukraina. Det er et gruoppvekkende historisk tilbakeblikk, både for de ukrainske flyktningene som nå er i Namdalen, de få gjenlevende som opplevde krigen og bombingen, og for de fleste andre av oss som ikke kan forestille oss den frykten, tapene og usikkerheten som krigen fører med seg.

20. april 1940, på Adolf Hitlers bursdag, ble de franske og britiske soldatene som var landsatt i Namsos angrepet fra lufta – uten hensyn til sivilbefolkningen – slik det sto i den direkte ordren til det tyske luftvåpenet. 1. mai ble Rørvik bombet. På samme dag heises vanligvis det russiske flagget i Russerparken i Namsos, til minne om de sovjetiske soldatene som ble holdt i fangeleiren like ved der Namdalsvegen i dag ligger.

Det kommer til å bli en følelsesladd dag – som sier litt om hvor vanskelig det er å håndtere en konflikt der et naboland som både har vært vår allierte og motstander har gått til en brutal angrepskrig på en annen nabo. I Russland er det nå forbudt å sammenligne Putin og de militære styrkenes blodige overgrep i Ukraina med nazistenes herjinger under andre verdenskrig. Det er ikke en gang tillatt for medier i Russland å omtale det som en krig - bare en militær spesialoperasjon.

Det er viktig å kunne historien for å forstå det som skjer i Ukrainia i dag. Men historien er alltid sammensatt, og skrives som regel av seierherrene. Dermed kan den misbrukes til å forvrenge og forlede – slik det er mange eksempler på i Ukraina-krigen. Det eneste sikre i en krig, er at det alltid er sivilbefolkninga som rammes hardest.

Det tyske angrepet på Norge kom overraskende, selv om signalene var mange i forkant. I Ukraina har det foregått en krig siden 2014, men likevel var det de færreste som hadde sett for seg brutale angrep på Kyiv og nå Mariupol. I Namsos ble det få sivile ofre under bombinga, fordi noen så faren som truet og evakuerte byen i dagene før. I en rekke byer i Ukraina ble sivile fanget midt i krigshandlingene, og tusenvis er nå trolig drept.

Da NA var med å markere minnet for 75-årsdagen for bombinga av Namsos i 2015, sammenlignet den kjente krigsfotografen Harald Henden i VG bildene fra Namsos med de bildene han selv hadde tatt på Gaza-stripen kort tid før. Nå er det bildene fra Ukraina som vekker grufulle minner. Men forskjellen på denne og alle andre kriger, er at verden nå er enda mer vevd sammen og global enn noen gang.

Derfor angår det som nå skjer i Ukraina oss alle – og derfor skal vi huske det som skjedde i aprildagene 1940.