For 35 år siden hadde jeg en morgenrutine som gikk ut på å bytte nypressa lokalaviser mot nybakte baguetter hos byens bakeri. Jeg var avisgutt og likte gode frokoster. Nå er det samme bakeriet målet. Det er her det er mål, og det er her drømmen har sin målgang.

Drømmer kan leves ut i dagdrømmer, - jeg er ekspert på dette. Men enda bedre er det når drømmer blir til virkelighet. Lokalavisa, som jeg syklet rundt med og leverte før verden våknet, er nå medarrangør på et av Norges fineste ritt; Gran Fondo Strade Statskog.

Les også

Mens flere landevegsritt er helt på felgen, ruller Gran Fondo videre: – Vi er fulltegnet, men holder påmeldinga åpen for flere

I år er det den sjette utgaven, og arrangørene har lovet at vinneren får en valgfri sektor oppkalt etter seg. Samt en brostein fra rittets siste sektor på kaia. Jeg vet akkurat hvilken sektor jeg skal velge. Det er her man kan oppnå syklistens nirvana. Hvor all smerte forsvinner, hvor motvinden blåser deg fram og lukten av målgang gjør at man blir ett med sykkelen. På det nedlagte jernbanesporet som fører ned til tunnelene etter Angelskjæret. Det er her det skal skje. Det er rittets Carrefour l’Arbre – det er vanskelig å vinne rittet her, men man kan lett tape det. Mellom svillene er det gruset opp. Det rister ikke som en femstjerners pavé, men det duver og ødelegger all flyt, fart og fremdrift.

Med mindre man er musikalsk. I musikkens verden er jeg fullstendig tonedøv – her har jeg absolutt gehør. Akkurat som på brostein, gjelder det å sykle hardt, men likevel følsomt, og man må avstemme fart og frekvens i perfekt forhold til avstanden mellom svillene. Da oppnår man en form for vektløshet og det kjennes ut som om man flyr. Det er fullstendig harmoni og alt faller på plass.

Det er denne tilstanden man jakter. På sykkelen. Og i livet forøvrig. I år er det 300 startplasser. Jeg er påmeldt for lengst. Rittet pleier å bli fulltegnet i løpet av få dager, - men i år har det stoppet på 299. Slik har det stått i månedsvis. Ingen vil ta den siste plassen, ingen tør å ta den siste plassen – eller så er det en feil fra arrangøren. Eller ikke.. Det er én person jeg frykter skal ta den siste plassen. Det er han som kan ødelegge drømmen.

På startstreken i Steinkjer vil du neppe ense meg. Jeg vet godt hvem du er, du vet ingenting om meg. Jeg har dresset meg opp og pyntet meg for deg. Trøya kunne lurt deg til å tro jeg er en gammel rival, konkurrent og lagkamerat. En venn som gjorde din drøm til sin virkelighet. Likevel, du vet altså ikke hvem jeg er – men om 2 timer og 45 minutter vil du se meg. Når jeg drar ifra, og du ser den belgiske landslagstrøya fade ut ned mot Angelskjæret.

Velkommen til Grydeland Avenue, Thor Hushovd. Jeg spanderer Cola og brostein på Hamstad Bakeri.

Kvinnegruppa i Namdal sykkelklubb tok med sykkelstjerna Thor Hushovd på brurunden langs løypa til sykkelrittet Gran Fondo Strade Statskog.