Med pedagogisk grunnutdannelse fra lærerskole og universitet har dette gitt meg en overbevisning om at de beste barneskolene er de som er sterkt forankret i – og har samvirke med – det lokalsamfunnet skolen er en del av. Mitt pedagogiske grunnsyn er tuftet på dialogpedagogikkens menneskesyn, blant annet utformet av Paulo Freire.

De faglige henvisningene har jeg hentet fra «Landslaget for udelte og fådelte skular» – www.lufs.no

Pedagogikk og samfunn:

«Nærmiljøpedagogikk er pedagogikken i en samfunnsaktiv skole som bruker nærmiljøet i undervisningen, samhandler med andre aktører og bidrar aktivt til utvikling av bygda»
Kristoffer Melheim, førstelektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane («Nærmiljøpedagogikk» (2009))

På litt over 250 år er grunnskolen (Folkeskolen) sentralisert i økende grad. Dette har medført at avstand mellom dagligliv og skoleliv er blitt helt adskilt. Professor Edvard Befring drøfter dette i boka «Nærmiljøpedagogikk» (2009):

«Det er viktig å merke seg at i det eldre samfunnet er læring og opplæring ein naturleg og integrert del av arbeid og fellesskap. Det var noko innforstått som skjedde i den konteksten barna var fødd inn i. Da ein etter kvart kom til å samle barna i skolar, reiv ein også læring laus frå det naturlege livsmiljøet. Dermed blei det skapt opplæringssituasjonar der ikkje sjølve aktiviteten, arbeidet og produksjonen, men læringa var eit konkret formål. I all ettertid har dette medført store pedagogiske utfordringer»

Grendeskolene (definert som skole med færre enn 100 elever) er de skolene med de beste forutsetningene til å opprettholde et sterkt samvirke mellom skole og lokalsamfunn/lokalt arbeids- og kulturliv. I 2021 ble 27 skoler lagt ned og i de ti siste årene (2011–21) er 404 skoler, som berørte over 20.000 elever, lagt ned (Tall fra Utdanningsdirektoratet). Tallene beskriver en utvikling preget av sentralisering og større avstand mellom skole og nærmiljø.

Dr. philos. Karl Jan Solstad beskriver i artikkelen «Den gløymde sentralseringa. Raseringinga av bygdeskulen» (Utdanningsnytt mai 2021) konsekvensene og nødvendige alternativ politikk nasjonalt og lokalt.

Å leve i et lokalsamfunn i god relasjon til skole gir elevene stor «medlæring», hevder Edvard Befring. Den beste måten å lære på skjer gjennom medlæring og praktisk aktivitet, sier han. Han hevder at 90% av det en elev lærer av skolefag-kunnskap er glemt etter et halvt år. Samfunns- og skoleutvikling, sentralisering og mange elever med relativt lang skolevei medfører lite «medlæring» og skaper en skole som preges av teoretisk undervisning, inaktiv læringssituasjon i sitte-, lytte- og skriveposisjon, overflatisk læring basert på pedagogisk «spiralprinsipp», formell kunnskap framfor praktisk kunnskap og vekt på krav, kontroll, kritisk vurdering og rangering og diagnostisering av barn. («Nærmiljøpedagogikk», 2009)

«En skole i dynamisk samhandling med nærsamfunnet, med arbeids- og kulturliv, framstår som en mektig pedagogisk ressurs, både for lokalsamfunnet og for læring og oppfostring av den oppvoksende generasjon».
Edvard Befring: «Nærmiljøpedagogikk» (2009)

Pedagogikk og individ

«Lærestoffet blir mer meningsfylt for elevene når det settes i relasjon til elevene virkelighet slik at de kan identifisere seg med det»
Gunn Imsen «Lærerens verden» (2016)

Grunnskolens «samfunnsoppdrag» er definert i dens formålsparagraf. I tidligere læreplaner var denne å bidra alle elever til å bli «gagns menneskje i heim og samfunn». Med hensyntaking til individuelle forutsetninger, foresatte og samfunn skulle eleven «vokse» og «modnes». Realisering av skolens «oppdrag» er bygd på kunnskap både på utviklings-, lærings- og pedagogisk psykologi. Kognitivt og sosiokulturelt læringssyn er sentralt i dag. Lev Vygotskij utviklet sin sosiokulturelle læringskultur der eleven som et sosialt individ etablere læring, kunnskap og danning gjennom sosiale prosesser der språket har en sentral betydning. Kunnskap «konstrueres» individuelt (Jean Piaget) og verden tillegges mening gjennom organisering av informasjon. Dette er et læringssyn som i dag står sterkt i fagmiljøene pedagogikk og læringspsykologi.

Utviklingspsykologisk vet vi at trygghet og omsorg er avgjørende faktorer for å kunne ha det bra. (Maslow). Trygghet handler i stor grad om relasjon til «de viktige andre» og oversikt over sitt eget livsrom. Oversikt over eget «leveområde» utvides med alder. Radiusen for trygg livsutfoldelse utvides gradvis for barn, og for barneskoleelever er egenaktivitet begrenset og i stor grad knyttet til egen skolekrets.

Det afrikanske ordtaket «Det krever en landsby å oppdra et barn» brukes ofte som en beskrivelse på at det å sikre gode oppvekstsvilkår for barn er en dugnad. En dugnad der alle voksne som har kjennskap og tilknytning til barnet deltar ansvarlig. Alle disse finnes i og rundt en «nærmiljøskole». En kan undres at forståelsen av denne «dugnaden» ikke er blitt bedre ivaretatt i dagens samfunn.

Professor Halvor Bjørnsrud skriver i boka «Skolen må være nær» (2013):

«Sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole.»

Og han spør hva som skjer med elevenes tilknytning til skolen når det er lang avstand fra hjemmet, forholdet mellom skolens felles referanseramme og lærerens skjønn, skoleledelse og teamarbeid og til slutt klasseledelse.

Trygge oppvekstvilkår er en forutsetning for gode skoleprestasjoner. Med PISA-definerte krav og nasjonale standardiserte prøver er grunnskolen blitt en «prestasjonsskole» der «kunnskaps- og ferdighets-tester» svekker elevers mestring, vekst og danning. Små skoler med tydelig pedagogikk, klasseledelse og engasjerte lærere gir gode skoler. Læreres motivasjon og trivsel som bygger relasjoner (involveringspedagogikk) bidrar til at elevene utvikler en sterk tilknytning til skolen. Karl Jan Solstad beskriver dette godt i nevnte artikkel overfor.

Betydningen av relasjon mellom lærer og elever er dokumentert i mye forskning:

  • Interesse for skolearbeid og konsentrasjon
  • Sosial utvikling og fungering i skolen – bedret skoleatferd
  • Betydning for psykisk helse på både kort og lang sikt

Hentet fra: Perspektiver på livsmestring i skolen av Audun Myskja & Camilla Fikse (red.)

Pedagogikk og kultur

Skolen må være der barna bor, sier Inge Eidsvåg i boka «Læreren, betraktninger om kjærlighetens gjerninger».

«Jeg har stor forkjærlighet for de små nærmiljøskolene. Jeg tror de har større muligheter for å skape et rikt læringsmiljø og et tett sosialt nettverk enn de store fabrikk-skolene. De små skolene ligger i barnas nærmiljø. Midt i livet, og skolen i sentrumet, der barna hører til»

«Utvikling til å bli en person og en samfunnsborger er en av nærmiljøets oppgaver, med familien, barnehaven og skolen i sentrum. I tillegg kommer foreninger og lag»
Guttorm Fløistad i boka «Om å kunne mer enn man kan» (1996).

Et didaktisk fundament er å bygge kunnskap «fra det kjente og nære». Nærmiljøskolen har nærmiljøet som utgangspunkt. Det er i nærmiljøet vi starter våre liv, sier Guttorm Fløistad.

«Vi begynner vår modning og utvikling fra et hjelpeløst spedbarn til å bli en person og samfunnsborger med medansvar for fellesskapet»

Det er i – og fra - nærmiljøet barn skaper sine fortellinger og det er der de har sine opplevelser.

Når en observerer aktivitet og deltakelse i kulturytringer og tilslutning til ulike lag og foreninger, synes det som om deltakelse og aktivitet er omvendt proporsjonalt med innbyggertall. Det er nok å referere til alle de fantastiske grende- og bygdelags-arrangementene som finner sted. Voksne og barn deltar sammen. Dette er kulturaktivitet både i bredde og kvalitet som står seg svært godt i forhold til mange helprofesjonelle arrangementer.

Forutsetningene er frivillige i lag og foreninger som har en nærmiljøskole å samarbeide med. Uten lag og foreninger – ingen lokal kulturaktivitet. Uten en nærmiljøskole, vil aktiviteten reduseres og samspillet mellom voksne og barn bli mindre. Avisoppslag med bekymring om manglende dugnadsinnsats fra foresatte/foreldre i store skolekretser ser vi relativt ofte. Samtidig blir vi som sagt imponert over arrangementer rundt omkring i lokalsamfunn med stor aktivitet barn og voksne i alle aldre

Edvard Befring oppsummerer dette fortreffelig:

«En skole i dynamisk samhandling med nærsamfunnet, med arbeids- og kulturliv, framstår som en mektig pedagogisk ressurs, både for lokalsamfunnet og for læring og oppfostring av den oppvoksende generasjon. («Nærmiljøpedagogikk»(2009)).

Læreplan og nærmiljøskole

«Læreplan for grunnopplæringen – overordnet del» beskriver «Verdigrunnlag» og «Prinsipper for læring, utvikling og danning» svært generelt. Her er det mange formuleringer som skal sikre trygge og gode skoler. Ser en dette i forhold til barnetrinnet (1.–7. årstrinn), er det etter min mening ingen formuleringer som taler imot vektlegging av nærmiljøskoler – snarere det motsatte. Det å realisere «Verdigrunnlag» og «Prinsipper for læring, utvikling og danning» framstår i hovedsak at det skal være lettere og enklere i en nærmiljøskole enn i en «Sentralskole».

Eksempler på dette kan være:

1.2 Identitet og kulturelt mangfold:
Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.

1.5 Respekt for natur og miljø:
Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om og utvikle respekt for naturen. De skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn. Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet.

Når en leser Læreplanen med perspektiv på elev, lokalsamfunn og nærmiljøskole, ser en at lokalmiljøet er en berikende ressurs i både skolens samfunnsoppdrag og skolens daglige aktivitet. Det er i nærmiljøet elevene lever og det er der de finner referanser til utvikling og livsutfoldelse.

Rett til tilpasset undervisning er et av de pedagogiske grunnprinsippene hele læreplanen er bygd opp på. Differensiert undervisning har vært en undervisningsmessig utfordring til alle tider, som prinsippet Tilpasset opplæring er en rettighet, men utfordringene er ikke blitt mindre. Udelte og fådelte skoler – nærmiljøskoler – har til alle tider måtte bygge undervisningen opp med tilpasning i aldersblandede grupper. Dette har ført til at nettopp aldersblandede grupper er blitt sett på som et fortrinn for å muliggjøre best mulig tilpasset undervisning.

Sørenget som nærmiljøskole

Sørenget skole framstår i dag som en veldrevet nærmiljøskole med gode referanser. Skolen er utviklingsorientert og arbeider stadig med styrking av sin egen pedagogiske praksis.

De har god samhandling med lag og foreninger i lokalmiljøet.

Samarbeidet med Vemundvik idrettslag og Botnan idrettslag er sterkt, der idrettslagene bruker skolens anlegg til sine aktiviteter og skolen bruker idrettslagenes anlegg til sine aktiviteter. Idrettslagene har bygd en kunstgressbane og annet innen skolens område som skolens elever benytter både i skoletid og i fritid. Idrettslagenes opparbeiding av løyper og deres arrangementer bidrar til at elevene har et godt aktivitetstilbud som bidrar til folkehelse og mestring. I samarbeid og med tillatelse fra lokale grunneiere har Sørenget skole utviklet et lærings- og aktivitetsområde rundt skolen tilrettelagt for uteskole (Lavvo, aktivitetsområder m.m.).

Sørenget skole har en samarbeidsavtale med Botnan og Omegn historielag, der historielaget legger årlig markering av kulturminnedag til skolen. Samtidig gjennomføres det undervisningsopplegg der historielaget deltar i utarbeiding og gjennomføring av opplegg.

Oppsummering:

Å legge ned Sørenget skole vil kunne ha store konsekvenser for barns oppvekstmiljø i skolekretsen.

Skoleskyss:

Undervisning:

  • Å se nærmiljøet som en pedagogisk ressurs faller bort
  • Mange elever vil føle seg fremmed i en skole langt fra sitt nærmiljø
  • Samarbeid med lag og foreninger
  • Samarbeid med idrettslag, historielag o.a. faller bort

Samfunnskonsekvens:

  • Svekket bolyst
  • Svekket aktivitet i lag og foreninger
  • Skolen som samlingssted vil falle bort. Sørenget skole er den viktigste møteplass der sambygdinger i hele skolekretsen samles.

Kort oppsummert: Barns oppvekstmiljø i hele skolekretsen blir forringet. Det vil være svært galt å legge ned Sørenget skole!