Gå til sidens hovedinnhold

Det er ikke bare psykiske lidelser som kan gi psykiske symptomer

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Lise, som er 40 år, har de siste månedene følt seg mer trist, tiltaksløs og med smerter i muskler og ledd. Hun har også fått uregelmessig menstruasjon og har mindre sexlyst. Mannen til Lise er bekymret for henne, fordi han ser at hun plages. Hun legger seg mye tidligere enn før og han føler at «startmotoren» til Lise ikke er helt på plass. Hun reagerer og beveger seg tregere enn tidligere og klager mer over svimmelhet og øresus. Lise og mannen tror at hun muligens er i overgangsalderen og at alt blir bra igjen bare hun «tar seg sammen» en periode.

Eystein, som er 30 år, tror han har en sosial angstlidelse. Han har i den senere tid følt gradvis mer plager med hjertebank, og han har blitt mer rastløs og føler seg ganske ofte nervøs. Samboeren til Eystein er også bekymret, for Eystein har gått ned i vekt og han virker irritert uten at hun forstår hvorfor. Han svetter mye og klager ofte på at det er varmt uten at hun føler det samme. Eystein og samboeren mener at Eystein bare må være mye sammen med andre mennesker slik at han kommer over sin angst og irritabilitet.

Maria er 18 år og har nettopp fått diagnosen diabetes type 1. Hun har fått et skjema hun må følge for å sette insulinsprøytene slik at hennes blodsukker ikke blir for høyt. Etter at hun har fått diagnosen har hun i perioder vært veldig irritabel og sint. Hun har slått en medelev på skolen. Læreren til Maria er bekymret fordi han har mottatt bekymringsmeldinger om Maria og hennes utagerende adferd og at noen mener hun av og til kommer beruset på skolen. Han tror at Maria har vansker med å akseptere sin diabetesdiagnose og at hun trenger en samtale for å bearbeide sin sorg.

Lise, Eystein og Maria har alle adferd og symptomer som kan gjøre at man mistenker at Lise har en depresjon, at Eystein har en sosial fobi og Maria en sorgreaksjon. Men i disse tre tilfellene har alle en kroppslig sykdom som gjør at de får symptomer som påvirker deres adferd og psyke.

Lise har en for lavt fungerende skjoldbruskkjertel, som også kalles lavt stoffskifte eller hypotyreose. Symptomer og tegn på hypotyreose er svært variable og avhenger av alder, varighet og alvorlighetsgrad av hormonmangelen. Ved en alvorlig og langvarig hypotyreose har man symptomer som tiltaksløshet, treghet i bevegelser, trege mentale funksjoner, manglende toleranse for kulde (fryser lett), muskelsmerter, leddsmerter, økt søvnbehov, vektøkning, forstoppelse, svimmelhet, prikkinger i huden, menstruasjonsforstyrrelse, hårtap og hes stemme. Forekomst av hypotyreose i den voksne befolkningen er ca. 3 prosent. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viste at i perioden 2006 til 2008 ble 8 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene behandlet for hypotyreose.

Eystein har det motsatte av det som Lise har. Han har en hypertyreose, en for hurtig fungerende skjoldbruskkjertel. Symptomer er at man virker rastløs, snakker hurtig, huden er fuktig og varm, pulsen er rask, det foreligger en lett skjelving og noen har litt utstående øyne. Man kan også ha struma, som er en utvidelse av skjoldbruskkjertelen som kan forårsaker hoste, vanskeligheter med å puste, heshet og vanskeligheter med å svelge. Hypertyreose er ingen uvanlig sykdom. I følge HUNT hadde 2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av menn denne diagnosen. I den samme undersøkelsen fant man at 0,5 prosent av kvinner og 0,1 prosent av menn hadde hypertyreose ved undersøkelsen uten å være klar over det. Sykdommen starter oftest i 20-40 årsalderen.

Maria har ikke problemer med å akseptere sin diabetessykdom, men hun har perioder med hypoglykemi. Det vil si at hennes blodsukker er for lavt grunnet for høy dosert insulin. I sånne perioder kan man ha en hel del symptomer, for eksempel overdreven svette, tretthet, svimmel og svak, blek hud, plutselig stor sultfølelse, økt hjertefrekvens og uklart syn. Men også forvirring, irritabel, nervøsitet og sinne er mulige symptomer.

Hvorfor ønsker jeg å fortelle om mennesker som Lise, Maria og Eystein? Hvis man opplever at man selv eller noen i egen omgangskrets endrer adferd en del, eller opplever nye psykiske og somatiske følelser eller plager, er det viktig at man kontakter fastlegen for hjelp dersom plagene ikke går over i løpet av noen uker. Fastlegen kan gjøre en somatisk undersøkelse og noen tester for å sjekke om det dreier seg om psykiske plager som har en somatisk årsak eller ikke. Ved tvil kan man bli henvist til sykehuset hvor man kan undersøke dette nærmere. I noen tilfeller kan man også ha begge deler, altså både en somatisk lidelse og psykiske plager. Da trenger man hjelp fra flere behandlere innen fysisk og psykisk helse.

Kommentarer til denne saken