Adresseavisen trykket den 7. juli en sak om det nye datasenteret i Namsskogan med overskriften «Bygger ny kryptofabrikk i gammelt gruveområde». Artikkelen har skapt stor debatt. Temaet er svært interessant og viktig å diskutere, men saken er mer nyansert enn artikkelen gir inntrykk av. Overskriften i Adresseavisens artikkel er også misvisende.

Vi står midt i en voldsom teknologisk utvikling. Mange er usikre og kritiske til alt som skjer, og det er lett å forstå. Det er ikke enkelt å henge med. På verdensbasis gjennomføres ca. 40 000 Google-søk i sekundet. Det legges ut ca. 300 timer med videofilm på YouTube hver time. I tillegg produserer smarte sensorer og prosessorer over 5 kvintillioner bytes med data på daglig basis. Behovet for produksjon, lagring og kopiering av data blir større for hver dag som går. Bare de siste to(!) årene er det produsert mer data enn summen av all produksjon av data frem til for to år siden. Vi vet at dataproduksjon er kraftkrevende. Det er hovedgrunnen til at et datasenter er etablert i Namsskogan, en kommune hvor det er tilgang på mye fornybar kraft.

Det er stort fokus på datalagring og kraftsenter fra statlige myndigheter. Den forrige regjeringen utarbeidet i oktober 2020 en rapport for hvordan Norge skal møte behovet for kraftsenter. KMD, med tilslutning av fem statsråder, utarbeidet i august 2021 en strategiplan for hvordan Norge skal imøtekomme bærekraftige og digitale kraftsenter. Det er vanskelig å se for seg at den nye digitale økonomien ikke fortsatt vil utvikle seg. Utvinning av Bitcoin krever veldig mye energi og det kan klart stilles spørsmål ved om dette er noe norske kommuner bør tilrettelegge for. Svaret er ikke åpenbart, noe Adresseavisen på lederplass også konkluderte med den 8. juli. Eventuell regulering og begrensning i etableringsretten for slike virksomheter må gjennomføres fra statlig hold. Etableringsretten står sterkt i Norge (og resten av Europa). En kommune kan ikke begrense rettigheten til etablering uten at det kan stride mot EØS-avtalen. Dette konkluderte også Stortinget med i tidligere i år, der 6/8 partier ikke ville fravike prinsippet om at alle kraftkonsumenter skal behandles likt. En kommune kan heller ikke selge sin lovhjemlede konsesjonskraft til en rabattert pris til en næringsaktør, det strider mot EØS sitt statsstøtteregulativ.

Hva er et datasenter? Enkelt forklart er et datasenter et hotell for lagring av informasjon. I et datasenter kan det være hundrevis av kunder som kjøper datalagringstjeneste via «skyen». Det er av sikkerhetsmessige grunner konfidensielt hvem som er kunde hvor. Aldri før har cybersikkerhet vært så aktuelt som nå. Datasentrene rundt omkring i verden kobles ofte opp mot hverandre i et sikkerhetsnett for å unngå at kundene blir skadelidende og viktig informasjon går tapt. Datasenteret i Namsskogan kan være et viktig bidrag til samarbeid med flere anlegg rundt omkring i verden for å oppnå økt datasikkerhet.

Datasenteraktøren har vært tydelig på at noen «rom» i dette hotellet vil bli brukt til å produsere bitcoin. Målet deres må sikt er å bygge mer av virksomheten over til et colocation-senter for flere typer kunder, for eksempel høysikkerhets datasenter som også kan ha offentlige virksomheter som kunder. Oppbyggingsfase for etablering infrastruktur er svært kostnadskrevende og de kunder som betaler best for hosting vil være et naturlig valg i en startfasene. Det blir likevel ikke riktig å kalle datasenteret for en «kryptofabrikk».

Bitcoin er ukjent for mange, men fullt legitimt og lovlig virksomhet i Norge. Ifølge finanssans.no er Bitcoin en digital valuta tuftet på den såkalte blockkjedeteknologien, altså en aktivitet som kan spores gjennom en IP-adresse. Bitcoin kan handles på den norske kryptobørsen NBX og ifølge E24.no av 30.03.22 eier over 440.000 nordmenn nå en kryptovaluta. Ifølge opplysninger på Coinmap.org aksepterer nærmere 14.000 butikker bitcoin som betalingsmiddel idag.

Da beslutningen om å bygge datasenter i Namsskogan ble fattet var strømprisene normale i et nordområde hvor det er overskudd av kraft. Spørsmålet i den store sammenhengen er om Norge skal tilrettelegge for at dyrebar fornybar energi benyttes til datasenter og lignende virksomheter. Vi må forholde oss til realitetene og vi vet at behovet for datalagring er sterkt voksende. Det er ikke mulig eller ønskelig å stanse nye etableringer. Det er i et miljømessig perspektiv ikke bedre at anlegg etableres i andre land hvor energi tas fra kullkraft eller kjernekraft. IKT Norge er opptatt av at Norge bør tilrettelegge for at trygg lagring av data kan skje her hjemme og bidra til den utvikling som nå skjer innenfor kunstig intelligens og cybersikkerhet. Dette er viktige signaler og det må bli opp til myndighetene å ta grep for eventuelt å hindre at slike etableringer skjer i Norge.

Så lenge etableringen er lovlig, bør det være fritt frem for alle som ønsker å etablere seg. Kommunene og andre myndigheter bør bidra til å gjøre virksomhetene «grønnere». I Namsskogan planlegges nå et stort «greenhouse-område» hvor den varmen som serverparken utvikler skal gjenbrukes/utnyttes til miljøvennlige formål.

Mange peker på at etableringen gir få arbeidsplasser lokalt. I Namsskogan er det planlagt fem ansatte på anlegget på i størrelsesorden 40 MW. Det høres kanskje ikke så mye ut, men fem ansatte på Namsskogan med sine 818 innbyggere tilsvarer 1 286 ansatte i Trondheim med sine 210 496 innbyggere. I tillegg vil et greenhouse-område skape flere arbeidsplasser enn selve datasenteret. Bedriftsetableringen har også bidratt positivt til eksisterende næringsliv. Når kommunen i tillegg får økte skatteinntekter, høyere eiendomsskatt og inntekter for salg av konsesjonskraften, så er dette sårt tiltrengt aktivitet og viktige inntekter for å kunne opprettholde befolkningstallet og aktiviteten i skoler/barnehager og øvrig offentlig tjenestetilbud.