Det er mye bra med å ha umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon.

Utfordringa er at barn og unge har helt andre forutsetninger for å tolke og forstå det de leser på nett enn voksne.

Doktor Google

Når vi møter på problemer, ønsker vi ei løsning. Når det kommer til helsespørsmål, er gjerne «doktor Google» den første som blir konferert. Det finnes ubegrensede mengder helseinformasjon på nettet; problemet er at svarene du får tar ikke hensyn til alder, modenhet og livssituasjon.

Barn og unge vet ikke alltid at symptomer ikke er det samme som sykdom og diagnoser – selv om det er diagnosene som kommer øverst når du googler et symptom. De har heller ikke en like velutviklet kritisk sans, og dersom de leser noe som de kan kjenne seg igjen i, er det gjerne dette som blir sannheten.

Skaper bekymring

Googletreffene begynner ofte med «verst tenkelig» og man kommer gjerne aldri til «mest sannsynlig». Dersom du som ung jente i begynnende pubertetsutvikling googler «kul i puppen», er svaret fort «kreft». Humørsvingninger og veksling mellom trist, glad og irritert er et klassisk kjennetegn på pubertet, men dette tar ikke google hensyn til – og foreslår heller en psykiatrisk diagnose.

Ofte fører alle disse diagnoseforslagene bare til bekymring som stjeler mye energi og tankevirksomhet.

«Gjør kloke valg»

  • Landsgruppen av helsesykepleiere, LaH NSF, er en del av kampanjen «Gjør kloke valg».
  • Kampanjen som tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. Altså «Mer er ikke alltid bedre».

For ei tid tilbake snakket jeg med en veldig sliten og veldig alvorlig elev på skolen. Da jeg spurte hva som hadde skjedd, fortalte han at han ikke hadde sovet natta før fordi han hadde sett en video hvor det var en person som skjøt seg i hodet. Nå klarte han ikke slutte å tenke på dette, og var redd for at disse bildene aldri ville forsvinne når han lukket øynene. Han var bekymret for at han hadde blitt psykisk skadet for livet, noe en artikkel om posttraumatisk stressyndrom kunne bekrefte.

Han hadde ikke fortalt om disse tankene hjemme, fordi han var redd for at han ikke fikk ha mobilen på soverommet om kveldene.

Forskjell på å være engstelig og å ha angst

Åpenhet rundt psykisk helse er viktig, og unge i dag bruker ofte psykiatriske diagnoser som begreper på hvordan de opplever ting. Du kan for eksempel ha «sosial angst», dersom du gruer deg til å snakke foran klassen – eller du kan være «deprimert» fordi kjæresten har slått opp. Dette kan være en god måte å sette ord på hvordan man har det, men problemet er at det kan føre til et sykdomsfokus som er unødvendig.

Dersom du googler «angst» fordi du på helt naturlig måte gruer deg til noe, kan nok mye stemme med hvordan du har det, men det betyr ikke at du har diagnosen angst. Denne selvdiagnostiseringa kan være med på å undergrave alvorligheten av de faktiske diagnosene og kan i verste fall føre til en sykeliggjøring av helt normale situasjoner og livshendelser.

Hva gjør dette med barn og unge?

Blir bekymringer for store, kan det bli vanskelig å få gjort hverdagen. Varer de over tid, vil det kunne påvirke søvn, matlyst, konsentrasjon, seksualitet og psykisk helse.

Det å fortelle og sette ord på hva man tenker og hvordan man har det, hjelper. Bekymringer blir mindre når de deles og selv om det ikke tar vekk symptomer og livets svingninger, er man ikke alene. Ofte er foreldre de aller beste for barn å få dele bekymringene sine med, men av og til ikke av ulike grunner.

Da kan det være fint å snakke med helsesykepleier på skolen, eller en annen trygg voksen.