Røyrvik har så langt i år blitt preget av temaer rundt gruvedrift, og nå i vår har saken dreid mer over om hvor nærme kommunen står total kollaps hvis ikke gruva åpnes snarest.

Gruveselskapet har engasjert Kruse Larsen AS til å stå for strategisk rådgivning og ivareta sitt kommunikasjonsansvar.

Kommunen, næringsdrivende, og andre berørte parter har så langt stått for kommunikasjonen selv, eller, hvordan er nå det?

Gruveselskapet presenterte seg med egen side på sosiale medier forrige uke. I tillegg til å benytte siden for å informere allmenheten om selskapet og gruveplanene, har de også sluppet til flere lokale næringsaktører slik at de kan presentere seg, sitt syn på status for bygda og betydningen av ny gruvedrift i Joma slik de oppfatter det. Alt dette er i utgangspunktet veldig bra og jeg undres om denne muligheten for promotering vil bli gitt alle næringsdrivende i kommunen?

De nevnte presentasjonene framstår imidlertid som dystre for kommunens nære framtid dersom det ikke blir oppstart i gruva i morgen. Det er benyttet svartmaling fra nederste hylle. For å understreke hvor ille det står til, er det i kommentarfeltene brukt begrep som «Vi må ha trua», «Ja vi må ha håp å tru».

Hva ønsker gruveselskapet å oppnå med å framstille Røyrviks framtid slik? «Ei levende fjellbygd» er kommunens motto, er slike presentasjoner som vi her ser med på å bygge positivt omdømme?

Det er nok nå, Bjarne Håkon. Majoriteten av befolkningen i Røyrvik har dere allerede vunnet, å bruke mer ammunisjon i den kampen er bortkastet. De som fortsatt måtte være tvilende til alle fordelene med gruvedrift vinner du uansett ikke med å fortsette å gruse et Røyrvik-samfunn uten gruvedrift.

Bruk heller din påvirkningskraft på å overtale Trøndelag fylkeskommune til å ruste opp et forfallent fylkesveinett som dere blir helt avhengige av for å lykkes med tiltaket, eller noe annet oppbyggende.

I hele 21 av de 25 år som har gått etter nedleggelsen av forrige gruvedrift, har Samarbeidslista hatt ordføreren og flertallet i kommunestyret, akkurat som de hadde også da gruva stengte i 1998. I etterkant av gruvenedleggelsen etablerte kommunen et næringsselskap, som med millionene fra gruveselskapets oppryddingsfond og bygningsmassen i Joma, skulle bli motoren i ny næringsutvikling. Med fasiten i handa kan man vel si at dette ikke var vellykket, det har i tillegg påført kommunen et stort og uløst økonomisk ansvar i form av ruinene som står igjen på industriområdet i Joma, et ansvar kommunen ble advart mot allerede i 1996.

Kommunen satset alt på en hest. Næringsselskapet styrte etter hvert virkemidlene alene, mange ble sittende på gjerdet og vente, eller ble satt på samme gjerdet for å vente på at Joma Næringspark AS skulle skape ny aktivitet. Først på industriområdet i Joma, slik det var bestemt i selskapets vedtekter. Da ikke det gikk ble Røyrvik sentrum stedet der det ble satset tosifrede millionbeløp av offentlighetens penger. Mest penger gikk det til ny bygningsmasse, som næringsselskapets avviklingsstyre (formannskapet) for et par år siden solgte til private interesser for kr. 1,-. Bygg som drar inn om lag én million i årlige leieinntekter. Næringsselskapet Joma Næringspark AS er dødt men ennå ikke avviklet, kanskje var det ikke så like fram å avvikle et selskap som hadde så store heftelser og ansvar utestående, uten at kommunen selv og alene bokstavelig talt ble sittende med skitten?

Overfor gruveselskapet beskriver altså lokale næringsaktører at bygda snart er i fritt fall. Ja, kanskje er vi der snart, vi er i iallfall der hvor noe må gjøres for å stoppe nedgangen og helst snu situasjonen, men hvordan har vi kommet her vi er? Samarbeidslista har hatt makt og mulighet til å gjøre noe med «krisesituasjonen» i 21 av 25 år med stødig nedgang i folketall, helsetilbud, kommuneøkonomi og næringsutvikling.

Jeg er enig med disse næringsaktørene at vi kan ikke fortsette i fire nye år med samme oppskrift og tro det brått skulle føre kommunen i en ny og bedre retning. Det må forandring til. Eller skal vi fortsatt bare sitte på gjerdet og vente på at andre skal komme inn og ordne alt for oss?