Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I budsjettdebatten hos Trøndelag Fylkeskommune, ser vi enda en gang hvilket behov de har for å nedprioritere ungdom i utvikling, og prioritere alt annet som de ikke har hatt kontroll på. Å foreslå disse budsjettkuttene som omhandler Olav Duun Videregående skole, vitner i klar tekst om at ungdom og estetiske fag ikke lenger er viktig. Argumentene om at fylkeskommunen må skjære ned fordi de har underskudd er for enkel. Hva skal de da prioritere?
Nedleggelsen av musikk, dans og drama i Namsos: Å skyte inkluderingen i hjertet!
Vi lever i et samfunn der penger bestemmer alt, fordi vi lar det skje. Det er ikke noe nytt. Men Olav Duun Videregående skole betyr et være eller ikke være for tusenvis av ungdom. De har levert på høyt nivå i mange år. Jeg tenker ikke bare på alle de dansere, musikere og teaterelever. Jeg tenker kanskje mer på den faglige standard de har stått for, og fremdeles står for, takket være et pedagogisk og sosialfaglig miljø ved skolen. Budsjettforslaget som nå foreligger er virkelig et tegn på at vi går mange steg tilbake der økonomi skal bestemme utdannings og yrkesvalg til elevene.
Musikalartist og sanger Amanda (30) om forslaget fra fylkeskommunen: – Helt skammelig
Jeg har hatt den glede å samarbeide både med skole og elever. Trøndelag Fylkeskommune må kjenne sin besøkelsestid. Det handler om å investere i vår viktigste kulturarv,- ikke å sende dem ut i det samme mørket som mange andre budsjettvedtak finnes allerede. Hvis vi må velge mellom vegbudsjett og ungdom, så bør det for alle være klart hva som må prioriteres. Hvis det handler om å velge mellom andre lovpålagte oppgaver og ungdom så er valget like klart.
Å investere i elever og barn og ungdom er den største forebyggende gevinst vi kan få. Men dessverre, i Norge har vi aldri forstått verdien av å investere i oppvekst, kultur og undervisning. Med et slikt eventuelt vedtak som fylkeskommunen nå egger opp til er vi på full fart i en åndelig konkurs som kanskje ingen forstår rekkevidden av.
