Hvor­dan skal Hel­se Nord-Trøn­de­lag kun­ne fram­stå som en se­ri­øs ar­beids­gi­ver? Det spørs­må­let er be­ti­me­lig å stil­le et­ter det ad­vo­kat­fir­ma­et Gret­te har avdekket i vars­ler­sa­ke­ne i ambulansetjenesten i Hel­se-Nord-Trøndelag. Saken har vært en stor be­last­ning for an­sat­te og vi­ka­rer, som er blitt be­skyldt for å dri­ve en sver­te­kam­pan­je fra le­del­sens side.

Det var tid­lig i fjor høst at bal­lon­gen sprakk. Først kom det et var­sel fra en an­satt i am­bu­lan­se­tje­nes­ten. Der­et­ter ble det kjent gjen­nom NA, at det ek­si­ster­te en frykt­kul­tur, at kvin­ne­li­ge an­sat­te må slut­te da de ble gra­vide, an­sat­te ble flyt­tet på og an­sat­te føl­te seg ut­hengt. Le­del­sen i am­bu­lan­se­kli­nik­ken hev­det på det­te tidspunktet at det­te ikke stem­te med vir­ke­lig­he­ten og at ut­sag­ne­ne var en del av en or­ga­ni­sert sver­te­kam­pan­je.

Fun­ne­ne fra ad­vo­kat­fir­ma­et sier noe an­net. Det kom­mer fram i ar­tik­ke­len Trøn­der-Avisa pub­li­ser­te tid­li­ge­re den­ne uka. Avisa har fått inn­syn i de­ler av den om­fat­tende rap­por­ten fra ad­vo­kat­fir­ma­et og en rap­port fra PwC lagde etter samtaler med vi­ka­rer. Før­s­te­inn­tryk­ket en sit­ter igjen med, er at det har ek­si­stert en to­talt man­gel på re­spekt for de an­sat­tes og vi­ka­rers rettigheter. Det blan­det med man­gel på em­pa­ti for de som har levd un­der en frykt­kul­tur. De som sit­ter med ho­ved­an­sva­ret for det­te, er in­gen and­re enn ambulanseledelsen og hel­se­fo­re­ta­ket.

Ju­ri­disk sett ope­re­rer kli­nikk­le­der Øy­stein Sen­de i en grå­so­ne i juridisk be­tyd­ning. Han er­kjen­ner å ha brukt lyd­opp­tak med en an­satt uten å in­for­me­re om det. Han be­grun­net det med å kun­ne gi kor­rek­te re­fe­ra­ter og for å beskytte seg selv. Det er nes­ten så en ikke tror hva man le­ser. Datatilsynet slår et­ter­tryk­ke­lig fast at når det tas lyd­opp­tak på ar­beids­plas­sen gjel­der personvernforordningas ge­ne­rel­le ret­tig­he­ter og plik­ter, blant an­net om inn­syn og slet­ting.

En an­nen grunn­leg­gen­de fak­tor for å ta lyd­opp­tak er at alle par­ter skal være kjent med at det fak­tisk fore­går. Kli­nikk­le­de­ren inn­røm­mer at det ikke ble gjort. Ad­vo­kat­fir­ma­et me­ner det er nær­lig­gen­de å tro at det kan ha skjedd med and­re an­sat­te. Om det stem­mer, er det gra­ve­ren­de. Da må en spørre seg om det­te er van­lig prak­sis ved de øv­ri­ge klik­ke­ne, og om det skjer med vel­sig­nel­se av fore­ta­kets le­del­se?

Di­rek­tør An­na­ma­ria Fors­mark opp­ly­ser at det er star­tet en pro­sess med å føl­ge opp rap­por­te­ne og an­be­fa­lin­ge­ne som er gitt. Hel­se­fo­re­ta­ket har tapt an­se­el­se, og nok en gang kan vi trek­ke den­ne lær­dom­men: Når folk på gulvet sier de ikke blir be­hand­let et­ter lo­ver og reg­ler i ar­beids­li­vet, så er det verdt å lytte til og ta på alvor.