Politikere og eksperter strides imidlertid om hva som er den rette medisinen. Pensjonert professor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman har ledet et offentlig utvalg som har kommet med spennende tanker.

I årevis har det vært en flyttestrøm fra distriktene inn til byer og større tettsteder. Politikken har vært å bremse denne utviklinga. Det gikk rimelig greit så lenge det ble født flere barn i distriktene enn i resten av landet. Men siden 1996 har pilene pekt motsatt retning. Nå er det lave fødselstall i distriktskommuner. I tillegg slår eldrebølgen ekstra kraftig inn i de samme kommunene. Samlet sett er dette også et bilde av Namdalen.

En ny distriktspolitikk må bidra til å snu flyttestrømmen. Det er ikke nok å begrense utflyttinga. Men det er lettere sagt enn gjort når en stadig større del av de unge vokser opp i sentrale strøk. Det har vist seg at det heller ikke er lett å få ungdommer til å flytte heim igjen etter endt utdanning. Heldigvis har vi eksempler på det motsatte. De bør brukes for alt det er verdt i kampanjer for å lokke unge tilbake. Personlige budskap blir lagt merke til.

Norman & co anbefaler følgende forsøksprosjekter i Distrikts-Norge: Gratis barnehage og SFO, førerkort for 16-åringer, skattefritak for utleieboliger og flere desentraliserte enheter i statlige virksomheter. Det siste er et eksempel i kjent Norman-stil. Som statsråd i Bondevik II-regjeringa sørget han for å flytte en rekke tilsyn og etater ut av Oslo. Dette har vist seg å være suksess, med et par unntak.

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgifta har vært en suksess. Den har bidratt til å skape og beholde arbeidsplasser i distriktene. Nå må det tenkes i samme baner på andre samfunnsområder. Videre må det være samferdsel og digital infrastruktur som binder hele landet bedre sammen. I ei tid hvor mange mener vi bør føle skam for å ta fly, er det befriende at Norman-utvalget mener det snarere er behov for å bedre flytilbudet innenlands, blant annet gjennom økt subsidiering av flyreiser.

Det kan sikkert reises innvendinger mot flere av de nye forslagene, men det blir en avsporing å henge seg konkret opp i disse. Det viktige er at vi må tenke nytt. Det gode liv fordrer nok helt andre tilbud enn hva 50-åringer synes er bra.