Idet Erna Solberg lukka manuset til nyttårstalen, vridde regjeringa kniven rundt i bakrusen fra 2020s gravøl. Over natta ble våre private utgangsdører låst. Universitetene ble stengt. Kulturlivet ble forbudt. Kontoret ble flyttet hjem. Portforbud utredes stadig. Heller ikke nå kan vi besøke hverandre, trøste hverandre, klemme hverandre, kline med hverandre, irritere hverandre, be med hverandre, sladre til hverandre.

Vi må ta skole og arbeid og yogaøvelser hjemme. Vi må satse på at familielivet overlever litt for mye nærkontakt eller pleie singellivet vårt alene. Vi må sitte ved hver vår skjerm og prøve å få kontakt med intelligent liv.

Det kan ikke fortsette sånn som dette, 2021. Du må rydde opp.

Vi starta dette året i sorg over ti personer og et ennå ufødt barn. Da jordskredet gikk i Gjerdrum i jula, ble nok en bør lagt på de ryggene som fjoråret allerede krumma så dypt. Mange ofra mye for å finne spor av håp i små hulrom av steinharde leirmasser og flatklemte rester av folks hjem.

Men de fant så lite. Mange samlet seg i sorg, medfølelse og innsatsvilje, andre samla seg i internetts mørkeste hjørner for å klage på redningsarbeiderne.

Kjære 2021. Vit at 2020 har gitt deg et vedlikeholdsetterslep.

Menneskerettighetene ble brutt i 2020, fordi det var enkleste veg til mål og fordi de fikk muligheten. Mens vi alle hamstra håndsprit og dopapir, innførte regjeringa inngripende tiltak i strid med personvern, bevegelsesfrihet og organisasjonsfrihet. Og verden gikk av hengslene.

I Europas siste diktatur Hviterussland forsøkte tusenvis av demonstranter å innføre demokrati uten hell. Da BBC igjen snudde kameraet mot vest, fikk frihetskjemperne korona på grunn av manglende smittevern i fengsel. I Serbia ble fredelige demonstranter angrepet med tåregass som var gått ut på dato, og 28 journalister på jobb ble hardt skada av politiet.

I Øst-Ukraina kommer befolkninga seg ikke inn i sitt eget land for å hente pensjonen sin fordi Russland har okkupert regionen, og Ukraina har stengt grensene mot Russland på grunn av korona.

Det er bare noen av eksemplene på hva som går under radaren når kontrollører og reportere er i karantene. Det er enklere å gjøre urett når ingen ser deg i øynene. Statsledere over hele verden vokste seg så feite i 2020 at de trenger både avrusing og nyttårsdiett gjennom hele neste tiår om maktbalansen i verden skal gjenopprettes.

Men rundt omkring i de norske hjemmekontor har mange allerede glemt de som jevnlig satser livet sitt i forsøket på å gjøre en forskjell.

Kjære 2021. Du har ikke begynt noe bedre. USA opplevde nettopp det verste angrepet på demokratiet i moderne tid med velsignelse fra presidenten. Men det er nok nå. Nå er tida for å snu.

Vi må tilbake til en verden der folket har medbestemmelse og kan se og reagere på urett uten å ty til vold. Der lover og regelverk debatteres på saklig vis med full legitimitet og lovgivernes velsignelse. Der mediene ber om innsyn og stiller spørsmål ved offentlige beslutninger, framfor å hylle byråkratene som iverksetter dem.

Jeg håper ikke du mister motet, 2021. Alle muligheter ligger fortsatt åpne for deg, slik Erna Solberg stadig legger dem åpne for møbelfabrikker på Sunnmøre. Vi har fortsatt tro på at du kan hjelpe oss. Vi tror du er vår mulighet til igjen å stå opp tidlig nok til å nå morgenbåten, våkne under blinkende lysstoffrør og samles i kantina med hver vår lunka matpakke med svett brunost og slapp agurk.

Til å møte venner til felles helgefeiring over en halvliter og drømmer om sommeren som fins der et sted bak rokk og fokk og is. Vi tror du kan la oss sette dørene til våre private hjem på vidt gap, klemme igjen, flørte igjen, se verden igjen, bråke igjen, oppleve kultur igjen, drible hverandre i fotball igjen.

Oddsen er ikke engang så verst, 2021. For du har et ess i ermet – du har et lite stikk. Et lite stikk, som gjør at vi igjen kan være nære, observante og sikre for hverandre. Et lite stikk, som lar oss besøke bestemor uten å være redde for å ta livet av henne. Et lite stikk, som gjør verden litt tryggere for dem som trenger det mest. En vaksine, som kan holde oss unna sykdom og isolasjon, slik den har gjort det flere ganger før i historien.

En vaksine gir intet demokrati. En vaksine gir heller ikke jobber, venner eller en bedre økonomi. Men den gir motstandsdyktighet. Bare en vaksine kan ruste oss godt nok til kampen for å gjenopprette noe av det tapte. Den vil gjøre det mulig for oss å samle oss igjen, danne motstandsbevegelser, forberede oss på ei anna framtid. Om vi bare tar imot, er friheten i sikte. Å vaksinere oss er den beste dugnadsinnsatsen vi kan gjøre.

Vi er mange som savner friheten vår nå, 2021. Gi oss den tilbake.

Gi oss frihet i et litt stikk.