– Pappa, er du sjuk?

– Litt sjaber, svarte jeg med min beste whiskystemme.

– Hva er sjaber, pappa?

– Litt pjusk, liksom. (Skral, dårlig, fattigslig, ussel, medtatt, forkommen, loslitt)

– Har du fått pjusk, tror jeg du må legge deg igjen. Du pleier å si til oss «du ser litt pjusk ut» og så kommer du med hostesaft og bananparacet. Karma is a ..., konstaterte 13-åringen og ristet megetsigende på hodet.

La det være hogd som visdomsord i granitt: Jeg er aldri sjuk, men mot pjusk kjemper den tapre forgjeves.

Historien om at det kom et skip til Bjørgvin i 1349 bør være kjent blant de fleste som har niårig grunnskole. Noe mindre kjent er det at det la til en robåt på Bangdalsbruket på høstparten noen hundre år senere, hvor de etter sigende hadde nettopp pjusk om bord. En sykdom som i all hovedsak rammer menn over 25 og som det (foreløpig) ikke finnes noen effektiv vaksine mot. Sympati kan dempe symptomene.

Fruen bare gløttet over brilleglassene med et blikk som sa alt. Det raslet i cellofan og ut spratt en vattpinne på størrelse med en tømmerstokk.

– Covid-test. Kjære...

– Jeg er fuddvagsidert, sa jeg med min tettesde dese.

– Kom igjen. Vi snakker voksne menn og snørr, ikke ebola eller Svartedauen.

Fraværet av sympati var til å ta og føle på.

– Jeg er pjusk, ikke plag meg. Du aner ikke hvor jævlig det er å være pjusk.

Helvetet sto på i to døgn. Jeg erindrer vagt fra febertåka at det egentlig det var merkelig at seismografen på Kjeller ikke slo ut. 38,4 er sikkert jævlig høyt på Richters skala. Vi snakker ikke «man-flu», det er for pyser. Vi snakker ekte pjusk.

– Jada, ja da. Jeg aner litt om smerte og sykdom, jeg er mor til fem. Test nå. Du er verre enn ungene, sa stemmen megetsigende.

Andelen menn med snørr, feber og anstrengt hoste – hvis man legger seg litt i selen – har nådd uante høyder i høst. Problemet med mannesykdommen pjusk (som også kan ramme kvinner) er at den koster mange millioner kroner mer enn covid-19.

I de siste 619 av de 624 dagene (når du leser dette) har jeg takket være covid-19 vært frisk. Så frisk det er mulig å være når jeg har rundet 55 med god margin og burde brukt store deler av lønna på piller for å motvirke «slapphet og lite overskudd». Det være seg små blå «lykkepiller» – forsiktig så du ikke havner i uløkka, testosterontilskudd eller provitaminer. Det er noe sånt som 14.976 timer, eller 898.560 minutter uten sykdom. Jeg krever plass i Guinness rekordbok.

Covid-19 har liksom lært oss at det er lov å være sjuk, samtidig som fraværet av dømmekraft har økt proporsjonalt. Det er ikke slik at om du er snørrete, så vaser du rundt i gatene som en tikkende virusbombe. Jeg tror terskelen for å legge seg i horisontalen er senket betraktelig etter 12. mars 2020. Jeg håper derfor det legges ned like stor innsats globalt på å finne en effektiv vaksine mot pjusk, før vi sykner hen i selvmedlidenhet og tror all snørr er dødelig.

Ta vaksinen din og god bedring.