Gå til sidens hovedinnhold

Det lønner seg alltid å sette seg til forhandlingsbordet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den norske bonden sitter igjen med svarteper når bondeorganisasjonene ønsker å markere politisk avstand fra regjeringen

Bondeopprøret har gjort inntrykk på oss alle. Mange sterke historier og voksende frustrasjon har kommet til overflaten. Høyre forstår frustrasjonen. Vi har vært i møter med bønder fra hele landet for å lytte til det de forteller og for å høre hvordan vi kan komme dem i møte.

Landbruket er en hjørnesteinsnæring i Trøndelag og ringvirkningene er store for sysselsetting og verdiskaping. Trønderske bønder produserer 20% av den norske maten, rein, høykvalitets mat uten sprøytemidler og med lav bruk av antibiotika. Jordbruket skal ha et godt økonomisk grunnlag, slik at det kan produseres mer mat på lokale ressurser, ikke mindre. Derfor har vi vært opptatt av å lytte til bøndene.

Landbrukets viktigste krav til jordbruksoppgjøret var å gi bøndene et inntekstløft. Statens svarte med et godt tilbud. Allerede i åpningstilbudet lå det inne en inntektsutvikling på 18 7000 kroner. Det er like mye i kroner og øre som for andre yrkesgrupper. Vanligvis har staten lagt til grunn prosentvis lik utvikling som andre yrkesgrupper, men i åpningstilbudet ville jordbruket fått en inntektsøkning fra 2021 til 2022, på om lag 4,5%. Forventet lønnvekst for lønnsmottakere er 3,1%. Det jordbruket ville klart å forhandle inn utover det som lå i tilbudet ville bidratt til å redusere inntektsgapet til andre yrkesgrupper. Alle tidligere forhandlinger viser at det er økonomisk spillerom. Derfor er det uforståelig at bondeorganisasjonene takket nei til å forhandle etter et så godt åpningstilbud.

Et annet tydelig innspill fra landbruket er å se nærmere på grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret, noe som hele bondeopprøret er tuftet på. I statens tilbud foreslo vi at det skulle settes ned et utvalg som skal se på beregningsgrunnlaget. Vi ga landbruket nøyaktig det de ba om.

Bondeorganisasjonene, med Norges Bondelag i spissen, nektet likevel å forhandle. Det hele vitner om politisk spill i et valgår. Namdalsavisa ser ut til å ha kjøpt bondeorganisasjonenes spinn. I en lederartikkel (12.05.) fremstår avisa som et talerør for Senterpartiet. Namdalsavisa nevner ikke at vi opplevde et tilsvarende brudd i 2012 da Senterpartiets Lars Peder Brekk var landbruksminister. Enden på visa i 2012 var at statens tilbud ble stående i Stortingets behandling. Var Namdalsavisas oppfatning da at landbrukspolitikken er for viktig til å overlates til de rødgrønne? Det ble tross alt lagt ned flere bruk under de rødgrønne enn oss. Landbrukspolitikken er for betydningsfull til spillet vi nå er vitne til.

Les også

Landbrukspolitikken er for betydningsfull til at den kan overlates til de borgerlige partiene

Den norske bonden sitter igjen med svarteper når bondeorganisasjonene ønsker å markere politisk avstand fra den borgerlige regjeringen. Det lønner seg alltid å sette seg til forhandlingsbordet.

Kommentarer til denne saken