Med ene hånda langt nede i vedstampen og den andre om telefonen for å følge med på strømappen gløtter jeg på langtidsvarselet - det meldes om ei uke med temperaturer mellom minus 14 og minus 20 grader. Erfaringsmessig vet jeg at det kan legges til 50 prosent for å få faktisk og observert temperatur, så man forbereder seg på noen dager med nærmere minus 30 grader.

Samtidig settes stadig nye prisrekorder på strøm i Midt-Norge og Nord-Norge. Langvarig kaldt vær samtidig med høye strømpriser er en uheldig kombinasjon for mange av oss.

  • Prisen jeg betaler bestemmes på Nasdaq-børsen med hovedsete i New York, USA, og deres «filialer» i Europa.
  • Strømmen jeg kjøper av hvitsnippgutta hos Nasdaq er mest trolig produsert lokalt i Namdalen av NTE.
  • Av kraftmagasinene (de store oppdemte innsjøene og snøen i fjella), ligger mye utafor døra her hjemme i Røyrvik.

Kraftverkene som omgjør vannfallsenergien til elektrisitet, ligger fra Røyrvikfoss og nedover Namsenvassdraget med forgreininger. Hovedtyngden av NTE´s produksjonen skjer jo i dag i kraftverkene i øvre Namsen.

Les også

Sjokkpriser: Tirsdag vil strømmen på det dyreste koste nær sju kroner kilowattimen

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ble etablert av Nord-Trøndelag fylke i 1919 med utbyggingen i Follafoss. Fylkets formål med kraftverket som sto ferdig der i 1923 var å skaffe distriktet elektrisk kraft. Etter at kraftverket sto ferdig hadde eieren, Nord-Trøndelag fylke, overskudd av kraft, hvilket medførte at tresliperiet, som også var overtatt av fylket, bygde om fra mekanisk til elektrisk drift.

I tiårene som fulgte kjøpte NTE opp de fleste mindre private og kommunale kraftverk i fylket, og framsto i 2018, da eierskapet gikk fra Nord-Trøndelag fylke til kommunene i «gamle Nord-Trøndelag», som et bunnsolid selskap innen sin bransje.

Fram til dette eierskiftet kunne formålet fra 1919 sies å være gjeldende, man skulle skaffe distriktet elektrisk kraft.

Men hva er det som har skjedd nå? Hvorfor er jeg henvist til å kjøpe denne elektriske krafta som er produsert lokalt til 12-15 øre/kwh, på en utenlandsk børs for 500 øre/kwh? Har de nye eierne, (kommunene fra Namsskogan og Røyrvik i nord til Stjørdal i sør), endret formålet fra å skaffe distriktet elektrisk kraft, til å tjene mest mulig penger på et produkt som er lagt ut til salg på verdens børser sammen med enhver annen vare og tjeneste?

Hvor blir disse enorme marginene i så fall av? Det kan jo knappest komme eierkommunene til gode, slik flere nå står i innkjøringsfila til ROBEK-lista (statlig styring og kontroll over kommuneøkonomien). Eller har ikke eierne av NTE noen reell eiermakt lengre?

Er det kanskje på tide at de faktiske eierne, som er folket i gamle Nord-Trøndelag, gjennom neste års kommunevalg ser til å få valgt inn politikere som setter eget næringsliv og egne innbyggere fremst? Og foran hvitsnippene på børsene ute i verden, inkludert myldret av analytikere, eksperter, rådgivere, konsulenter og andre snyltere som er med på å drive energiprisene opp, og hvor de eneste vinnerne er nettopp disse misvekstene på et fra før velfungerende system?

Før i tiden ble misvekster på en ellers sunn vekst skjært vekk, og det syns jeg vi skal gjøre også i dag!