Gå til sidens hovedinnhold

Det ødeleggende grønne skiftet

Ved hjelp av det «grønne skiftet», får vi høre, så skal verden reddes fra den drepende CO2-katastrofen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er litt rart å tenke på at det stoffet som vi nå er så livredd, er det som gjør at det i hele tatt er liv på denne kloden. Ved en stadig økende befolkning, skulle en tro at det bare var positivt at det ble mer av den slags – vi trenger å produsere mer mat og da må vi vel ha mer av dette livgivende stoffet CO2 – oi, beklager – det ødeleggende, selvsagt.

Et av tiltakene for å få til dette, enten det er for å minske mulighetene for økende matproduksjon, eller andre agendaer, er å elektrifisere all form for energi. El-bil er jo det store i dette. Noen britiske forskere har sett litt nærmere på hva det vil innebære. De kan fortelle oss at for å elektrifisere bilparken bare i Storbritannia alene, er behovet av diverse råstoffer følgende:

  • 207 000 tonn kobolt
  • 2,3 millioner tonn kobber
  • 264 000 tonn litiumkarbonat7 200 tonn neodym og dysprosium (metaller av typen lantanoider)

Dette tilsvarer:

  • hele verdens produksjon av neodym
  • to ganger verdens produksjon av kobolt
  • tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium
  • minst halvparten av verdens produksjon av kobber.

Dette regner jeg våre «grønne politikkere» kjenner til. Da tenker jeg det må være vår egoisme som gjør at vi alle i Norge etter 2025 skal kjøre el-bil. For tenk når kineserne f.eks. kommer og skal ha sine el-biler – da finnes det ikke mer igjen av disse nødvendige stoffene – men da er vi berget - det vil si så lenge batteriet holder.

Så er det en annen side ved dette. Blant Tesla-kjørerne møter vi gjerne på personer som er veldig opptatt av at de klærne de kjøper ikke skal være produsert av barn i en ellers kanskje rimelig komfortabel systue. De samme vet kanskje ikke, eller ønsker ikke å vite - at mye av de stoffene som er nevnt ovenfor, hentes ut bl.a. fra gruver i Kongo og andre steder i Afrika. Bare i dette landet er det 40 000 barneslaver som arbeider under forferdelige forhold, langt verre enn i ei systue – dødeligheten er stor.

Det er merkelig stille omkring dette fra de som skriker så høyt om dette grønne skiftet. Nå venter jeg for min del ikke så mye fra hverken MDG, SV eller Rødt – de er bare opptatt av å felle flest mulig trær i Oslo – da blir verden reddet fra dette farlige stoffet CO2 og verden blir så grønn. Men det har heller ikke nådd fram til mitt øre i hvert fall, noe pip hverken fra kornåkeren, eller noe rop fra barneministeren med tanke på disse stakkars barna.

Hva gjelder Høyre, så er eneste tanken der at de skal værer i FN og styre hele verden derfra og nå Agenda 2030 – verden til en nasjon! Videre er det da viktig å få solgt landet vårt med skog og det hele til Tyskland og EU. Svalbard skal selges til Kina – de vet hva de gjør – snart er det full gruvedrift der igjen – de bygger kullkraftverk over en lav sko med våre bistandsmidler. I 2019 fikk de 99.1 millioner kroner av våre skattepenger til formålet. Ap- ja, hva med dem? De leter bare etter muligheter for å kunne kjefte på Erna. Hvor er Sp? – rimelig stilt. Til og med Frper fanget inn i dette nettet.

Det er på tide å skifte ut disse yrkespolitikerne – til høsten har vi muligheten – ikke la den gå fra oss!

Ellers husker vi for ganske nøyaktig ett år siden, det vil si 3. mars. Da var arbeidsministeren på NRK. Denne meldte at: «Nå er det på tide å få avlingen i jord!» Altså, allerede 3. mars i fjor kunne frøene i hvert fall settes i jorda. I år er det verre. Men svenskene har svaret: Grunnet global oppvarming må vi forvente kaldere perioder, heter det derfra. Ja, evig eies kun det tapte!

Vi husker vel også barnas «klimaskrik». Burde vi ikke arrangere et nytt skrik der barna utenfor Stortinget ropte «REDD KONGOBARNA FRA SLAVEARBEID!» Nei, forresten, da får vi dårlig samvittighet – vi får da ikke nok el-biler og dermed dør verden – og det er jo verre.

Apropos klima: 500 forskere har sendt brev til FN med følgende budskap: Det finnes ingen klimakrise! Brevet er undertegnet av et antall profesjonelle og prominente forskere fra relaterte områder, bl.a. atmosfære-fysikker Richard Lindzen og professor i anvendt geologi Alberto Prestininzi. Lederen for denne prominente gjengen er professor Guus Berrkhout. Men vi vet jo så mye bedre enn disse – så derfor så!

Kommentarer til denne saken