Ok, jeg er en enkel, hvit heteronormativ europeisk mann, født i guttekropp, jeg forstår at det er kontroversielt om jeg driver og uttaler meg om situasjonen til kvinner, etniske minoriteter eller skeive. Beklager på forhånd for at jeg likevel skriver noen ord om sistnevnte.

Jeg har levd i et fast og monogamt forhold med samme kvinne halve livet, om jeg rent teknisk er bifil eller streit er i så måte irrelevant. Jeg er fornøyd med livet, trygg og lykkelig. Jeg synes alle fortjener å være lykkelige, trygge og fornøyde, så lenge de ikke skader noen.

Det skader ikke noen andre at to av samme kjønn har sex med hverandre. Det skader ikke noen at de er kjærester med hverandre. Det skader ikke noen om noen har flere kjærester, har mye tilfeldig sex, er monogame, bedriver partnerbytte, sado-masochisme eller sølibat.

Det skader ingen om noen kvinner er født med utovertiss, om menn er født med innovertiss, eller om noen egentlig ikke føler de passer inn i noen av de to båsene. Det skader ingen om de velger å gjøre noe med utseendet sitt for å markere dette.

Det skader ingen å tilpasse seg og respektere å bruke det foretrukne navnet og pronomenet til ikke-binære eller transfolk. Det skader ingen at skeive personer eksisterer, alltid har eksistert, men i større grad har blitt synlige fordi de blir mer akseptert i samfunnet.

Når jeg treffer homofile, transpersoner og ikkebinære jeg kjenner er legningen og kjønnsidentiteten deres bare en liten del av det som gjør dem til det de er. Det jeg vil vite er hvordan de har det. Er de lykkelige? Går det bra med jobb, hus, familie? Hva er plan for sommeren?

Men jeg vil heller ikke devaluere kampen deres, fordi jeg vet at ikke alle de møter er sånn som meg. Jeg vet at mange av dem har opplevd hets og trusler. Jeg vet at mange av dem har slitt med holdninger om at de er mindreverdige eller at de faktisk ikke eksisterer!

Det skader ikke meg å si at transkvinner er kvinner, at transmenn er menn, at menneskerettigheter er universale, at alle former for seksualitet og samliv mellom voksne, samtykkende mennesker bare angår de involverte, og det skader ikke meg å ikke dømme de som ikke er som meg.

Det skader ikke meg å beklage om jeg glemte noen i denne tråden, om noen formuleringer ble feil, om noen ble støtt. Det skader ikke meg å si: «God Pride! Du fortjener å være lykkelig, trygg og fornøyd med livet. Du fortjener å slippe å leve i frykt. Du fortjener å leve.»

Jeg har ingen intensjon om å få Pride til å handle om meg, altså. Jeg bare, i likhet med mange andre, ble veldig emosjonell av det tragiske som aldri skulle ha skjedd natt til lørdag, og synes ikke «Love is love» var dekkende nok.

NA har fått tilllatelse til å gjengi tråden av Enok Moe.