Sesongen 2021 vitnet om at namdalsk skisport var inne i den ypperste verdenseliten. Ane Appelkvist Stenseth toppet flere gode prestasjoner med å bli nummer fem i VM.

Sebastian Schjerve ble tatt ut til VM, og fikk en åttendeplass i big air. Senere på sesongen fulgte han opp med både en fjerde- og en åttendeplass i verdenscupen.

Thomas Hjalmar Westgård skjøt fart med det samme nyttårsrakettene gikk til vers. Han ble nummer ni i verdenscuprenn i Val di Fiemme, og hadde flere oppsiktsvekkende gode løp, blant annet i VM.

Bak de tre lå Ole Jørgen Bruvoll i sjiktet som kjempet om å få gå verdenscup for Norge.

Oppturene med den nevnte kvartetten kom på rekke og rad og det så veldig lovende ut med tanke på OL-sesongen som ventet.

Så kom sesongen 2022 – og det året som skulle vise seg å bli så bratt.

Vi så signalene allerede midt i november om at det ikke stemte for Stenseth. For jo, det er vanskelig å sammenligne et renn fra et annet, og i alle fall fra to ulike sesonger. Men det er uansett et ganske stort sprik fra å vinne prologen i verdenscupåpninga med fire sekunder, som hun gjorde i 2020, til å bli nummer 17 og fire sekunder bak prologvinneren i samme løyper og stilart ett år senere.

Og signalene om at ting ikke var som de skulle, viste seg også i de påfølgende konkurransene. For Stenseth var ikke i nærheten av sitt gamle jeg, før det var et aldri så lite lyspunkt da hun ble nummer ni på den klassiske sprinten i Tour de Ski på nyttårsaften.

Hva har egentlig skjedd i perioden fra hun gikk en suveren VM-sprint i Oberstdorf til hun entret løypene i Finland i november?

Kan det ha noe med at hun økte treningsmengden for å bedre utholdenheten, slik planen var, og at det rett og slett har bikket over til overtrening? Man trenger i alle fall ikke å ha et veldig trent skiøye for å se at hun ikke har hatt samme intensitet og tempo i gåinga som hun hadde i sesongen 2021. Noe har hun mistet på vegen.

Verken Stenseth selv eller landslagstrener Ole Morten Iversen har et klart svar på hvorfor resultatene har vært som de er.

Men motbakkene for Stenseth var ikke over med at OL-billetten forsvant. Planen var å bruke de kommende verdenscupløpene i Frankrike og neste års VM-by, Planica til å gå på seg selvtillit. Nå er begge konkurransene avlyst, og Stenseth får ikke møte verdenseliten før etter OL.

Heller ikke for Bruvoll og Westgård har det vært en lystig sesong så langt. Westgård har ikke vært i nærheten av «sitt beste jeg» fra i fjor, mens Bruvoll har svingt fra det meget gode i renn før jul, til en nedtur med 20. plasser i Scan Cup i helga som var. Det blir ikke verdenscup av sånt.

Sebastian Schjerve vet mye om nedturer. Han skadet seg på samling i oktober og fikk en veldig dårlig inngang til verdenscupsesongen. Det ga seg utslag i manglende resultater før jul. Da han var på veg tilbake, så kom søndagens nedtur. For like før han skulle dokumentere at han var tilbake i toppform, fikk han påvist korona.

Mens de siste OL-plassene i langrenn ble fordelt mandag, så gjenstår én OL-billett for freeski menn – den blir delt ut førstkommende mandag. Skal Schjerve få den, må landslagsledelsen «skjønne han inn på OL-laget». For han har ingen plasseringer å slå i bordet med i verdenscup denne vinteren.

Landslagsledelsen har aldri lagt skjul på sin tro på Schjerve, og signalene om at namsosingen kjørte opp mot sitt beste på noen av treningsrundene i forkant av konkurransene sist helg, kan vise seg å bli gull verdt i kampen om OL-billett.

Sportssjef Christoffer Schach vet at laget i Sebastian har et gullkort i ermet, som på sitt beste er en verdenstopp i slopestyle. For han har et repertoar som få kan matche på railsene i slopestyle.

Avgjørelsen ligger imidlertid ikke i Sebastians hender, for siden han er i karantene får han ikke kjøre verdenscupen i Frankrike til helga, som er siste mulighet til å vise at man er en OL-plass verdig.

Det får derimot hans hardeste rival om OL-plass, Tormod Frostad.

Fjorårets doble norgesmester og kongepokalvinner har en femteplass å slå i bordet med fra verdenscup i vinter. Det alene bør ikke være nok til å få OL-billett. For kjører han så svakt som han gjorde i Mammoth Mountain sist søndag – der han ble nummer 39 – også kommende helg, bør landslagsledelsen ta det modige valget å skjønne Sebastian inn i OL-troppen.

De vet tross alt at det kan bety mye moro i Beijing.

Det bør ikke telle så rent lite når det er snakk om OL.