Det kan hende du får en megamens, sier ei venninne. Vi sitter på en uterestaurant og feirer sommeren, livet og min nye koronavaksine med et glass vin.

Jeg ser forvirra på henne. Jeg, ei over middels hypokondrisk kvinne, fikk jo ikke bare en vaksine nettopp, jeg fikk også et skriv med informasjon om bivirkninger. Dessuten fikk jeg 20 minutter til å sitte rolig på en stol, ta selfie av overarmen og søke rundt på internett etter flere bivirkninger. Det var ingen som sa noe om underlivsblødninger?

Men jo. Det har skjedd med flere venninna mi kjenner. Den ene fikk til og med ei kraftig blødning i bilen på vei hjem etter å ha tatt vaksine. Og det kunne jo være greit for meg også å vite at megamens kan skje, her jeg tøffer rundt fra holme til holme i bikinisesongen.

Ingen grunn til å tro at verdens beste helsevesen har gitt oss den informasjonen vi trenger, altså. Jeg takker for tipset, og er underlig lite overraska. Det er ikke første gang vi kvinner må dele informasjon med hverandre fordi andre ikke gjør det. Heller ikke første gang våre utfordringer blir bagatellisert bort. Og ikke første gang vi får beskjed om at vi får sjekke hvordan det var med mora vår om det er noe vi lurer på med kroppen vår. Særlig gjelder det alt relatert til mensen. Kvinner skal blø i fred. Vi er heldig om vi har ei venninne å dele det med.

Men nå har vi jo også internett. Så jeg skåler et par ganger til for mottatt vaksine og fortsetter søket når jeg kommer hjem. Koronamens viser seg å engasjere. Google-søket «covid vaccine» og «menstruation» gir over en million treff. Twitter er fullt av historier om blødningsforstyrrelser. I ulike aviser og nettfora deler folk villig vekk erfaringer med hverandre. Det står om folk som har havna i tidlig overgangsalder mens de prøvde å bli gravide eller om eldre kvinner som har fått mensen tilbake etter flere år uten. Og det står om transpersoner som har jobba hardt et helt liv med å komme vekk fra kjønnet de fikk utdelt ved fødselen, men som nå har begynt å blø.

Dramatisk må det jo være, særlig om du ikke visste noe om muligheten på forhånd. Det er stressende nok for oss ordinære kvinner i 40-årsalderen å oppleve blødningsendringer. Vi har jo lært av ei venninne at de skal tas på alvor fordi de kan skyldes polypper, sykdommer eller i verste fall kreft.

Over hele verden melder altså kvinner om sammenhenger mellom blødningsforstyrrelser og koronavaksine. Fagpersonene er likevel ikke enige. Allerede i juni hadde Statens legemiddelsentral mottatt over 50 meldinger fra kvinner som opplevde menstruasjonsforstyrrelser etter vaksine, men svaret fra sentralens fagmedisinske direktør, mann (50+), er at det nok ikke er noen sammenheng. Menstruasjon er jo så normalt, og det er så vanlig med forskjellige endringer, kvinner kjenner sikkert ikke kroppen sin best, men kan spørre en lege om de lurer på noe. Det er så kvinne (40+) spør seg om journalisten har utelatt et «lille venn» fra uttalelsen.

Det er nå jeg kjenner at jeg blir varm i toppen. Ikke fordi bivirkning i form av tidlig overgangsalder dukker opp. Heller ikke fordi det er 25 grader og vindstille. Men fordi den igjen kommer snikende, denne følelsen av at kvinnens kropp ikke tas på alvor. Det fins så mange kvinner som har store problemer med hormonendringer og menstruasjonsproblemer og underlivsplager. Men svaret er stort sett at variasjon er naturlig, mens forskningsmidlene går andre veier. Det er viktigere å forske på menns ølmager og potens. Det er ikke sexy med kvinnesykdommer, vi kvinner skal bare fungere.

Kvinnekroppen forblir en enigma. Og nå har det også blitt slik med bivirkninger av korona? Det er vel også mange andre årsaker til hodepine og feber enn koronavaksine, likevel er disse allmennplagene oppgitt som mulige bivirkninger. Det er ingen som står i mediene og sier at sammenhengen nok er tilfeldig fordi det er så normalt med skallebank om sommeren, når man konstant drikker øl og dehydrerer seg i sola?

Det er jo heller ikke sikkert disse endringene er så bra for oss, tenker jeg, og kontakter en gynekolog jeg kjenner. Kan hun anbefale noe fagstoff om blødningsforstyrrelser, for eksempel? Nei, det kan hun visst ikke. Hun har ferie. Men hun har hørt om disse bivirkningene, og det kan hende at Norsk gynekologisk forening vil skrive noe om det om ei lita stund.

Kan hende de skriver noe om ei lita stund, der altså. Det høres jo ut som en vits. For om den lille stunda er alle kvinner i menstruerende alder ferdigvaksinerte i Norge. Vi hadde trengt denne informasjonen i går. Ikke fordi det spiller så stor rolle for om vi bør ta vaksinen eller ei. Men fordi det er greit å vite hva som skjer med kroppen din og hvorfor.

Enn så lenge får vi stole på at venninner og internett gir oss svar på det vi lurer på. Vi klarer oss jo denne gangen også, slik vi har gjort så mange ganger før. Og en gang blir vel våre utfordringer tatt på alvor også. Om ei lita stund, kanskje.

God vaksinering!