Siste runde med konsesjonsutdelinger for vindkraft hadde en rekke svakheter som førte til at det ble delt ut konsesjoner som aldri burde vært gitt. Det ser man resultatet av mange steder i landet. Det grelleste eksemplet på elendig konsesjonsbehandling har vi sett på Fosen, der det i tre rettsinstanser er slått fast at konsesjonene ikke bare er lovstridige, men strider mot menneskerettighetene. Det var bred politisk enighet om at konsesjonsprosessene ikke var gode nok da all konsesjonsbehandling av vindkraft ble stanset i 2019. Det skulle en ny prosess på plass, med mer lokal kontroll, og hensynet til natur og urbefolkning skulle styrkes.

Så ble det plutselig strøm-krise i Europa, på grunn av tørke, krig, nedstenging av atomanlegg, og det grønne skiftet. Siden vi er innlemmet i det samme felles markedet med god overføringskapasitet til Europa kom de høye prisene til Sør-Norge også. Regjeringen er presset på handling og har derfor satt i gang konsesjonsprosessene for vindkraft på land igjen, uten å ha et nytt konsesjonssystem er på plass. Dette fører til usikkerhet til hva slags krav som egentlig gjelder.

NTE er allerede på ballen og ønsker å børste støvet av et av de mest omstridte vindkraftprosjektene i landet, Ytre Vikna 2, nå kalt Ytre Vikna 2.0. Klok av skade kommuniserer de nå et ønske om lokal forankring. For å sikre dette har de fått med seg blant annet lokalt næringsliv. Dette gjør det utfordrende for kritiske røster, siden man raskt kommer i konflikt med økonomiske interesser og/eller lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Befolkningen er i liten grad involvert og informert. Til tross for ordførerens lovnad om folkelig involvering ved en ny konsesjonssøknad, ser det ut til at prosessen skal foregå raskt og uten informasjon til folket. Formannskapet har allerede behandlet saken og det skal opp i kommunestyret uten et eneste folkemøte om saken. Selv om erfaringene fra tidligere av viser at saken har betydelig sprengkraft og er svært splittende.

Vi i Folkeaksjon mot vindkraft i Namdalen og Motvind Trøndelag ønsker å være en konstruktiv partner og har derfor vært i møte og har kontakt med NTE om planene. Vi har også tatt initiativ til et folkemøte der alle parter er inviterte. Vi har fått med oss Motvind Norge og Naturvernforbundet som arrangører på dette folkemøtet. I den forbindelse har vi overlevert følgende kravliste for at vindkraftutbygginger skal være akseptable i Nærøysund kommune.

1. Det må være mulig å drive samisk kulturutøvelse både nå og i fremtiden. Den enkelte reinbeiteutøver har sin rettighet til låns. Å kjøpe ut enkeltindivider sin næringsvirksomhet vil bryte samenes mulighet for kulturutøvelse i fremtiden. Vindkraftverk som ønskes etablert i samiske beiteområder må derfor godkjennes av samenes øverste organ – Sametinget.

2. Naturkrisen må anerkjennes. Naturmangfoldet er under press og blir av FN definert som en større trussel enn menneskeskapte klimaendringer. Som en konsekvens av dette må nye vindkraftverk ikke etableres i områder der naturen er uberørt eller på annen måte sårbar eller viktig. Et hvert brudd på følgende krav er uakseptable:

· Vindkraftverk må ikke etableres i områder som er uberørt eller villmarkspreget.

· Vindkraftverk må ikke etableres i områder med rødlistede naturtyper.

· Vindkraftverk må ikke etableres i leveområder (hekke-/jakte-/streife-) for rødlistede fugler eller dyr.

· Vindkraftverk må ikke etableres i viktige trekk-korridorer for fugler. Før nye industrietableringer i trekk-korridorer bør det innhentes kunnskap om samlet effekt av mange selvstendige kraftverk langs samme korridor. Selv om effekten av ett enkeltstående kraftverk ikke nødvendigvis utrydder arter, vet man ikke noe om den kumulative effekten av mange kraftverk langs samme trekk-korridor. Vi er bekymret for at arter unngår områder med vindkraft og dermed mister viktig hvile/rast. Skjer dette på flere viktige rasteplasser kan den samlede belastningen bli for stor.

3. Lyd- og lysforurensing må respekteres for bebyggelse. Det må tas ekstra hensyn hvis dominerende vindretning går i retning bebyggelse i sommerhalvåret.

4. Konsekvenser for reiselivet, både i regionen og kommunen, må inkluderes i konsekvensutredningen.

5. Man bør unngå områder med rike kulturminner.

6. Konsekvensutredninger må utføres av upartiske faggrupper. Undersøkelser viser at anbudsprosesser og profesjonelle utredere blir farget av bestiller. Aller helst bør slike utredninger utføres på offentlig oppdrag, på utbyggers regning.

Fra tidligere prosesser har vi opplevd at åpenbart negative konsekvenser har blitt dysset ned, mens positive effekter er blitt overdrevet. Vi etterlyser en ærlig beskrivelse av reelle positive og negative konsekvenser som gjør at folk kan gjøre seg opp en mening uten å være påvirket av spill og kommunikasjonsstrategier. Et eksempel på dette er utsagnet som til stadighet benyttes: «Ytre Vikna 2.0 er bare en utvidelse av Ytre Vikna 1, der mye av infrastrukturen allerede er til stede.» Det gir inntrykk av et lite inngrep, mens det i realiteten er tre nye fjell med nytt veinett og langt større turbiner, som både i synlighet og inngrep i natur åpenbart vil ha større konsekvenser enn YV1. Slike forsøk på å underkommunisere konsekvensene oppleves som splittende og bevisst villedende.

Dette er våre krav til vindkraftverk generelt. Når det gjelder Ytre Vikna 2.0 spesielt ser vi noen klare utfordringer.

For det første ligger planområdet i Åarjel Njaarke reinbeitedistrikt. Det er samiske kulturminner i planområdet som vitner om samisk aktivitet langt tilbake i tid. Aktiviteten svinger selvfølgelig etter hvem som har driften. I noen perioder er det mindre aktivitet, mens det i andre perioder er mye aktivitet. Urbefolkningens kulturutøvelse har et langt perspektiv, og områdene de benytter blir stadig presset og fragmentert. Selv om NTE sier de vil unngå et nytt Fosen, så vil det måtte gis slipp på beiteområder og redusere muligheten for kulturutøvelse, uansett hva slags kompensasjon de måtte få.

Det er også store natur og miljøutfordringer. Disse utfordringene så også NVE da de lanserte sin nasjonale rammeplan for vindkraft i 2019. NVE foreslo å utelukke Vikna fra fremtidig vindkraft. Det stoler vi på at NVE holder fast ved hvis de får en ny søknad på bordet.

Håven og områdene rundt fremstår som et uberørt villmarkspreget område. Ofte definerer man seg vekk fra dette ved å benytte en definisjon som tilsier at uberørt/inngrepsfri natur er naturområder som ligger fem km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Det sier seg selv at en slik definisjon ikke vil omfatte et øy-rike langs kysten, selv om vesentlige deler likevel fremstår uberørt. En slik definisjon vil dessuten være uthulende da inngrep nærmere enn fem kilometer vil flytte grensen der den inngrepsfrie naturen «starter». I tillegg må det nevnes at vesentlige områder av Håven er dekket med kystlynghei (av Kongen i Statsråd vedtatt utvalgt naturtype, med rett til ekstra vern) og myr.

Vi håper NTE og Nærøysund kommune innser at dette er et område som bør skånes fra fremtidig industrialisering.