Gå til sidens hovedinnhold

Digitalisering bør dyrkes i distriktene

Overhalla er bedre enn Oslo som startgrop for gode digitale fremtidsrettede løsninger. Både Victor Normann og Tone Sofie Aglen og andre som skriver om bygdedød, forgubbing og aldersgapet kan komme hit og bli inspirert. Bygda kan nemlig dra lasset for byen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Vi ble utfordret av NHO Trøndelag til å bli med på årskonferansen. For å snakke om hva som skal til for å løfte Trøndelag og trøndersk næringsliv. Og her er vi ikke i tvil. Det er så mange muligheter her, og jobben er ikke problemet – det har vi nok av. Det er fritiden og en del praktisk vi må hjelpe litt til med. Og det kan byene nyte godt av etterpå – fordi alt det vi utvikler her på bygda kan de adoptere etterpå. Mens byutviklede løsninger sjelden fungerer for oss her ute – så hvorfor ikke snu prosessen og begynne utviklingen her? Forklaring følger:

Norge er et rikt land grunnet at vi evner å utvinne naturressurser på en god måte. Og vi har så bygd opp en enorm kompetanseplattform som gjør oss konkurransedyktig også på andre områder og innen andre bransjer (til tross for høyt lønnsnivå), men fortsatt er mye av det vi gjør knyttet opp imot naturressurser. Og mye taler for at det også vil gjelde i tida framover. Og i en slik sammenheng er Distrikts-Norge viktig i totaløkonomien for AS Norge. Er ikke slik at Distrikts-Norge er viktigere enn noe annet, men for helheten for AS Norge er det viktig at storbyer fungerer, at de mindre byer og tettsteder fungerer og at Distrikts-Norge fungerer. Og i en slik sammenheng er det like viktig at tema som digitalisering, sirkulærøkonomi, bærekraft osv gjør seg gjeldende i Distrikts-Norge som i Oslo. Men det er nødvendigvis ikke de samme løsninger som er best tilpasset i Oslo som fungerer best i Overhalla. Derimot ser vi oftere at løsninger som passer godt i Distrikts-Norge er direkte overførbare til storbyene.

Namdalen sliter med befolkningsutviklingen og skal vi tro SSB så vil framtidens befolkning i Namdalen være færre og eldre. Det vil da bli utrolig travelt for de i arbeidsdyktig alder….spesielt siden det allerede nå egentlig ikke er noen arbeidsledighet her. Hvilket signal er det vi sender når vi stadig snakker om forgubbing og fraflytting av distriktene, mens regjering/storting vrir midler mot storbyutvikling og sentrumsutvikling. Selvsagt gjøres det enormt mye mot distriktene også, men dette forsvinner i den generelle oppfatningen som lages om at distriktene tappes for arbeidskraft og ungdommelig pågangsmot. For hva er det man får til svar om man spør ungdom på gata i Oslo om de kan tenke seg å flytte ut på bygda? «Nei, det kan de ikke tenke seg. Liker bylivet for godt til det». Det er livet utenfor arbeidstid de snakker om da, og nødvendigvis ikke selve jobbsituasjonen. Rent jobbmessig konkurrerer vi bra med storbyer, i alle fall vi som er knyttet et industrimiljø med stor utviklingskraft, mange jobbmuligheter og god variasjon. Da sliter vi mye mer med livet vi skal tilby våre ansatte og innbyggere mellom kl 16 på ettermiddag og 08 på morgenen.

Eksempelvis en bedrift i Trondheim trenger ikke bry seg om valgmuligheter i fritida og på bosituasjon. Det finnes alltid et alternativ som interesserer de ansatte. Uten å vite eksakt, vet alle at det finnes muligheter innen alle aktivitetsfronter i og omkring Trondheim. Trenger ikke få bekreftelse i forkant, vi bare vet det. For oss er det motsatt. Vi må legge fram aktivitetslista når vi skal overtale noen potensielle arbeidstakere. Og så må vi løse noen store lokale utfordringer som Trondheim tar for gitt. Til eksempel har vi 2 bussavganger her daglig, mens det i Trondheim er bussavganger til stadighet. Framtidens unge har i mindre grad enn nå førerkort og egen bil, men forventer at infrastruktur for å frakte de fra A til B fungerer i jobbsammenheng og til fritidsaktiviteter. Hvordan kan vi løse det i Distrikts-Norge, når det eneste som er sikkert er at antall bussavganger her reduseres? En måte å løse dette på kan være samkjøring med appløsning (a la Uber). Det kan være Distrikts-Norge sitt svar på offentlig transport i samarbeid med eksempelvis skytteltrafikk med busser.

Og slike eksempel på digitalisering i Distrikts-Norge er det mange av, og bør være noe regjering/storting må satse på framover:

  • Skaper annet omdømme for Distrikts-Norge dersom tilbakemeldinger/info er om spennende utviklingsprosjekt i stedet for forgubbing.
  • Løser de samfunnsutfordringer (eksempelvis offentlig transport) som må løses uansett i Distrikts-Norge.
  • Digitale utviklingsprosjekt i Distrikts-Norge er ofte enklere å gjennomføre og måle resultat på. Det er mindre miljø med mindre ytre påvirkningskraft
  • Digitale løsninger fra Distrikts-Norge er ofte direkte overførbare til byer, men sjelden motsatt vei
  • Og ikke minst, i dagens samfunn hvor mange av de skoleflinke er teoretisk dyktige, så er fortsatt avstanden for stor fra utdanningsinstitusjon til næringslivet i Distrikts-Norge. Større fokus på å få elever og professorer til å hospitere hos næringslivet - fra første studieår. Ikke vent til masteroppgaven skal skrives – da møtes sjelden teori og praksis
  • Vi vil ha en polyteknisk høyskole på Skogmo der FoU og næringsliv går hånd i hånd, hver eneste dag

Vi i Skogmo Industripark gleder oss til å diskutere dette med distrikts- og digitaliseringsminsteren under årskonferansen!»

Kommentarer til denne saken