Gå til sidens hovedinnhold

Direkte usmakelig av Namsenvassdraget elveierlag

«Forvaltningsgrepet» er regelrett en utradering av en rettighet kystbefolkningen har hatt til å høste av villaksen i all tid.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en kronikk Namdalsavisa 9. mars kom styret i Namsenvassdraget elveeierlag med en rekke påstander som det er nødvendig å belyse nærmere.

Svært spesielt er det at styret i elveeierlaget synes det er beklagelig at det kun er sjølaksefisket langs kysten som nå må forholde seg til «forvaltningsgrep», og ikke Namsenfjorden. «Forvaltningsgrepet» er regelrett en utradering av en rettighet kystbefolkningen har hatt til å høste av villaksen i all tid.

Les også

Beklagelig at sjølaksfiskerne i Namsenfjorden får fortsette som før

Reguleringen har lite med forvaltning av laksen å gjøre, men er en regelrett fordeling av en ressurs etter politisk påtrykk spesielt i fra Norske Lakseelver, der Namsenvassdraget elveeierlag er medlem. At styret i Namsenvassdraget elveeierlag prøver å så splid mellom sjølaksefiskerne er direkte usmakelig, og har svært lite med styrets «omsorg» for sjølaksefiskerne langs kysten å gjøre.

«Namsenvassdraget har pålagt oss strenge regler og kvoter for uttak av villaks. Sjølaksefiskerne har ikke pålagt seg noen reguleringer som er med på i å bidra til forvaltningen av laksestammen».

Det blir spennende å følge med på om disse selvpålagte reguleringene har effekt. Tidligere spede forsøk på å begrense uttaket har etter det en kan se av grafen hatt lite effekt på uttak av villaks i elv.

I 2007 ble sjølaksefiske i fjorden og spesielt på kysten, strengt regulert. Sammenligner vi uttaket av villaks i elv i perioden 1990-2007, med perioden 2008-2020, har elveeierne redusert sitt uttak av villaks med 13 prosent i snitt. Sammenligner vi uttaket av villaks i sjø i de samme periodene er reduksjonen på 46 prosent.. Sammenligner en perioden før 1990 er forskjellene enda større. I realiteten har sjølaksefiskerne redusert sitt uttak med 36 tonn i snitt per år siden 2007, mens i elv er årlig uttak redusert med 3.700 kilo.

Tall fra statistisk sentralbyrå:

«Sjølaksefiskerne bidrar heller ikke med noe til kostnadene for forvaltningen av villaksen, det er det elveeierne som gjør».

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk ble vedtatt i 2013. I prosessen frem til ferdig forskrift ble ikke sjølaksefiskerne invitert, det til tross for at sjø og elv har like store rettigheter til å høste av ressursen. Hadde virkelig elvefiskerne ment at de ønsket samarbeid mellom elv og sjø hadde sjølaksefiskerne blitt invitert med i prosessen.

Når det gjelder rapportering av fangst får hver sjølaksefisker utdelt en fangstdagbok før fisket starter. I fangstdagboken registreres fangst på de ulike vektklassene hver dag det fiskes. Etter endt sesong er det krav om innsending av fangstdagbok til Statistisk sentralbyrå 14 dager etter endt fiske.

For å påse at alle regler blir fulgt i fisketida om sommeren, blir sjølaksefiskerne overvåket av Politiet, Statens naturoppsyn og Kystvakta.

Det kan bli vanskelig å se at sjølaksefiskerne ikke har bidratt i forvaltninga av villaksen.

Kommentarer til denne saken