Gå til sidens hovedinnhold

Distrikts-Norge trenger EØS-avtalen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

EØS-avtalen er helt nødvendig for norske arbeidsplasser. Hver fjerde jobb i norsk næringsliv er i eksportbedrifter og 80 % av alt vi eksporterer går til EØS-markedet. Disse bedriftene befinner seg ofte i distriktene.

I Trøndelag har vi for eksempel Flokk på Røros som med sine 190 ansatte er kjent for sine kontorstoler og eksporterer rundt 80% av de det produserer. Det største markedet er Tyskland. Norske Skog Skogn har en omsetning på 2 milliarder, og rundt 85% eksporteres, det aller meste til Europa. Bedriften sysselsetter 360 faste ansatte og tar årlig imot rundt 30 lærlinger.

Vi har sjømatnæringen som har Europa som hovedmarked og som kan sende varer uten stans ved grensene direkte til kunder på kontinentet takket være det felles veterinærregelverket. Vi har SINTEF i Trondheim som igjennom forskningsprogrammet Horisont 2020 har mottatt rundt 150 millioner Euro. Og nesten viktigere enn pengesummene, er tilgangen man får til nettverk, samarbeid og synergieffekter på tvers av landegrensene.

Lokalsamfunnene i Trøndelag ville ikke være de samme uten disse arbeidsplassene.

Ser vi bort fra eksporten av olje- og gass (som er gjort i rapporten konsulentselskapet Menon la frem i 2019), eksporterer Trøndelag for om lag 41 milliarder kroner. Eksporten herfra legger grunnlag for anslagsvis 26 000 arbeidsplasser (Menon 2019). I tillegg kommer ringvirkningene for andre arbeidsplasser i lokalsamfunnet med skatter og avgifter de ansatte og eksportbedriftene betaler. Dette finansierer og skaper for eksempel skoler, barnehager, butikker og tjenestetilbud.

Alt dette vil Senterpartiet og partnerne deres på venstresiden sette på spill!

Norske bedrifter og norsk økonomi er helt avhengig av gode og forutsigbare eksportmarkeder. Det får vi gjennom EØS. Avtalen sikrer norske bedrifter tilgang til over 400 millioner europeiske kunder, og er avgjørende for norske arbeidsplasser og norsk velferd. Inkluderer vi olje og gass, går omtrent 80 prosent av all norsk eksport til EØS-området. Det svarer omtrent til 300 milliarder kroner i året. Aller størst er eksporten fra typiske distriktsregioner. Alle kommuner i Trøndelag har eksport, og målt per sysselsatt er det Agdenes og Åfjord som har den høyeste eksporten.

Likevel leder Vedum og Sp an korstoget som går til angrep på det viktigste eksportmarkedet til distriktene. Det siste vi trenger nå, midt i tidenes største økonomiske krise siden andre verdenskrig, er en norsk variant av Brexit.

Senterpartiets politikk er å kappe trossa til Europa og innføre en norsk alenegang-politikk. Summen av det er et næringsliv av offentlig subsidierte arbeidsplasser som bare har Norge som marked. Det sier seg selv at båten ikke vil bære. Vi forstår det pekes på egne handelsavtaler, men Sp underkjenner at EØS-avtalen er noe langt mer enn en frihandelsavtale.

Partier som tar til orde for å forhandle frem en annen handelsavtale med EU, tar ikke inn over seg at EØS-avtalen er mer enn en avtale om toll og handel. Det er en avtale om samarbeid. Den er også vår inngangsport til en rekke andre samarbeidsprosjekter i Europa, blant annet får Norge tilgang på vaksinen mot korona igjennom EØS-avtalen. Og når SINTEF har tilgang på forskningsmidler igjennom Horisont 2020, er det fordi vi gjennom EØS-avtalen får delta i program-samarbeidene på lik linje med EU-landene.

Norge er et lite land, og det er illusorisk tro at vi kan fremforhandle en bedre avtale med EU enn det som ligger i EØS-avtalen. Det er bare å se til Brexit-prosessen og de vanskelighetene britene nå står oppe i. Å føre Norge ut i et lignende uføre, er ikke annet enn uansvarlig.

Det siste året har vært krevende. Pandemien har ført til at vi har måttet bruke mer av oppsparte penger enn det vi hadde ønsket, men i så måte er vi svært heldig stilt sammenlignet med andre land.

Skal vi klare oss gjennom denne krisen må vi likevel skape mer og inkludere flere. Da er ikke svaret å koble oss fra Europa eller å sende en stor skatteregning til bedriftene våre. Tvert om trenger vi en regjering som vektlegger internasjonalt samarbeid og som ikke gambler med arbeidsplassene og velferden.

Bedriftene på Aker Brygge vil nok klare seg uansett. De som derimot må ta kostnaden med Vedums ønske om å skrote EØS-avtalen og vrake tilgangen til vårt viktigste eksportmarked, er de små og mellomstore bedriftene i distriktskommunene og de som jobber der. Og alle vi andre gjennom tapt velferd. Forstå det den som kan.

Kommentarer til denne saken