Som svar på mitt leserbrev om en ansvarlig innvandringspolitikk skrev debattredaktør i Namdalsavisa Lars Mørkved et svar. Under overskriften «Historien til Zabihullah slikt Settenøy ikke vil høre om» skriver Lars om flere innvandrere som har kommet til Norge, blitt godt integrert og som nå er verdifulle medlemmer av lokalsamfunnet.

Med all respekt, Lars, dette er tullprat! Jeg elsker å høre slike historier, det er jo nettopp det som er grunnen til at jeg ønsker å holde innvandringen på et nivå som gjør at vi greier å integrere de som kommer. Slik at det kan bli en lykkelig historie for alle parter.

Alle som har fulgt meg i politikken, vet at jeg nesten aldri snakker om innvandringspolitikk. Det er nettopp slike innlegg som det Lars kommer med her som er grunnen. Jeg skrev et innlegg som tok opp flere momenter med asyl- og innvandringspolitikken. Jeg belyste problemet med kostnadene forbundet med de som kommer, og som ikke har krav på opphold slik at de må returneres. Jeg tok opp problemet med kyniske menneskesmuglere som lurer folk ut på farefulle reiser, der mange omkommer underveis, og jeg forslo tiltak som jeg tror kan avhjelpe disse problemene.

Les også

Historien til Zabihullah er slikt Settenøy ikke vil høre om

Jeg foreslår også et konkret beløp til hjelp i nærområdene. Et beløp som er nok til å gi tak over hodet, mat og medisiner til 2 millioner mennesker i nærområdene. Dette for at jeg ønsker å hjelpe flest mulig mennesker. Men i innlegget som Lars skrev, så har han ikke forslag til løsning på noen av de problemene jeg adresserer i mitt innlegg.

I stedet så maler han et bilde av meg som en mann fylt med fremmedfrykt, som ikke ser på innvandrere som mennesker og håper de lykkes. Han beskylder meg for å spisse «fremmedfryktkortet» når det jeg gjør er å foreslå tiltak som vil hjelpe mange flere enn vi gjør i dag. Det synes jeg rett og slett er fordummende i debatten.

Lars Mørkved kjenner ikke meg, noe jeg vil tro er veldig tydelig for de som kjenner meg og som vet at det bildet han maler av meg ikke stemmer. Så jeg vil gjerne invitere Lars til Rørvik på middag, så kan vi for eksempel snakke med min gode venn Mustafa, som også er en suksesshistorie. Jeg vil tro han kan fortelle Lars noen ting om meg, som gjør at Lars får et annet syn på meg og min person.

I mellomtiden vil jeg oppfordre til at vi kan snakke om denne delen av norsk politikk på en fornuftig og faktabasert måte, uten å tillegge hverandre meninger på den måten Lars gjør her. Det er når slike ting ikke blir snakket om i det offentlige rom, men får ulme på bakrommet at rasisme og fremmedfrykt får grobunn. Ikke kommer vi frem til noen gode løsninger på problemene heller.