Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag (DNNT) stilte våren 2019 spørsmål i et debattinnlegg om Mattilsynet bryter hjelpeplikten ved å forlate dyr i nød etter tilsyn. Vi fikk til svar at Mattilsynet mener de er aktive i virkemiddelbruken, og at vi gir et feilaktig bilde. De svarte også at de er strenge i virkemiddelbruken når dyr lider. DNNT har også hatt et debattinnlegg hvor vi mener alle som vet eller burde vite at dyr lider må stilles til ansvar i den enkelte sak.

8. oktober 2019 kom Riksrevisjonen med sin “Revisjonsrapport om myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket.” Det stemmer at Mattilsynet er aktive i virkemiddelbruken sin. Strenge er de også. Hele 918 pålegg i 39 saker som førte til aktivitetsnekt. 918 pålegg, de fleste gjaldt det samme, om igjen, og om igjen. I snitt tok det 7 år å avvikle dyreholdene i disse 39 sakene som er analysert.

Dette står det i innledningen til rapporten fra Riksrevisjonen:

«Dyrevelferd er et område av høy samfunnsmessig vesentlighet som Stortinget lenge har vært opptatt av. Stortinget ønsker at Norge skal være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd.»

Rapporten viser:

  • 14 uker - gjennomsnittet før Mattilsynet kommer på nytt tilsyn etter hastevedtak når storfe mangler mat og vann.
  • 143 - maks antall uker før nytt tilsyn når storfe manglet fòr og vann.

Hele 46 prosent av inspektørene i Mattilsynet mener at det av og til og sjelden tar for langt tid før det blir gjennomført ny inspeksjon hos dyreholdere hvor det er påvist alvorlige brudd.

For sykdom og skade som ikke er behandlet av veterinær hos storfe tar det i snitt 33 uker før nytt tilsyn og maks antall uker før nytt tilsyn er 235 i undersøkelsen.

«Målet med revisjonen har vært å vurdere i hvilken grad myndighetene legger til rette for og gjennomfører et målrettet tilsyn for å minimere omfanget av alvorlige brudd på regelverket for dyrevelferd i landbruket.»

Konklusjonen til Riksrevisjonen er at for dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge.

Rapporten sier ingenting om hvor mange dyr døde underveis i den perioden det tok å avvikle disse 39 dyreholdene som er gjennomgått. Riksrevisjonen har gradert Mattilsynets arbeid til Kritikknivå Kritisk. Det er nivå 1 av 4. Kort spørsmål til det er hvor ille skal det være for dyrene før man øker Kritikknivået? Det er kanskje ikke bare Mattilsynet som har en kritikkverdig virkemiddelbruk i sitt arbeid?

I følge Riksrevisjonens egen skala Kritikkverdig brukes for å karakterisere «mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige.» Nå dyr som mangler fòr og vann og får neste tilsyn i snitt etter 14 uker må vi si oss veldig uenig i dette. Dette er både et brudd på Hjelpeplikten for dyr og det er brudd på plikten for å avverge.

Rapporten har kun sett på Mattilsynets tilsynsarbeid i landbruket som betyr at dette er slik Mattilsynets forvaltningspraksis er for dyr som skal bli mat. Dyrehold med familiedyr er ikke undersøkt. Der er det ingen alarmer fra melkebilsjåfører, faste veterinærer, kjøttkontroll osv.

Rapporten, holdningene, forvaltningspraksisen, bruddene på hjelpeplikten, brudd på avvergeplikten viser at vi trenger et eget Dyrevelferdstilsyn. Det pekes på i rapporten at Mattilsynet ikke har tilstrekkelige systemer for oppfølging. Vi i det frivillige trenger ingen verktøy for å skjønne at dyr trenger mat og vann kontinuerlig og at det må følges opp. Vi forstår ikke annet enn at det må da i tilfelle være Mattilsynets plikt å sørge for at de har de verktøyene de trenger for å gjøre sin jobb. Det er de som er nærmest problemene og må også sørge for nødvendige lover, forskrifter, notater, regelverk for å sikre dyrene.

Det er dere som er forvaltningsorganet. Dere har fått tilliten og ansvaret. Kjemp for dyrene!