Gå til sidens hovedinnhold

Eagle, Ricky og gjengen i Bråten har åpnet en ny verden for meg

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Noen forguder Ronaldo, Messi og Neymar – for meg er Eagle McMahon, Ricky Wysocki og Paul McBeth mine nye forbilder. Og nei, jeg snakker ikke om gamle, britiske fotballhelter – men tre av verdens beste frisbeegolf-spillere. Jeg har nemlig blitt hekta på den «nye» folkesporten.

Først litt historie. Det verserer flere historier om når frisbeegolf – eller diskgolf som det heter – først så dagens lys. Noen steder står det at sporten stammer fra tidlig 1900-tallet, der elever på en skole i Canada tegnet sirkler i sanden i skolegården – som fungerte som «mål». Mens andre hevder at det stammer fra 1870-tallet.

Men det var ikke før på 1970-tallet at selve sporten fant sted, etter at Ed Headrick – som regnes som «diskgolfens far» – revolusjonerte sporten. Han utviklet den første diskgolfbanen i California og han fant opp den første golfkurven «Disc Pole Hole» i 1975 slik vi kjenner den i dag med kjetting og kurv.

Her i Norge har interessen rundt diskgolf skutt i været – spesielt i Namdalen – de siste åra, men det var helt tilbake til 1978 at norske Robert Tjernstad satt i sofaen og så på svensk tv som sendte diskgolf. Som mange av oss andre ble han hekta, og året etter stiftet han sammen med noen kamerater Norsk Frisbee Forbund.

Historisk sett er det vel ingen ny folkesport, men i Namsos har vi uansett nylig fått en splitter ny diskgolf-bane i Bråten. Med noen små justeringer så står banen straks ferdig, og jeg ønsker å rette en stor takk og skryte av gjengen som hadde ideen og som har skapt et nytt tilbud for oss i Namsos. Og gjort meg hekta.

Det er ikke uten grunn at det dukker opp nye baner her og der – for interessen for diskgolf har skutt i været. Norge er faktisk – ifølge Wikipedia – på niendeplass over land i verden med flest frisbeegolf-baner med sine 89, mens USA ikke overraskende har flest med 6.652 baner.

Nå er det flere kommuner i Namdalen som har skapt egne baner, som jeg ser fram til å besøke. For dette er virkelig en folkesport jeg er blitt hekta på. Jeg er blitt så hekta at jeg sikkert bruker opp mot fire-fem timer (sikkert dobbelt så mye) i løpet av uka på å se fra turneringer med sportens beste utøvere på Youtube. Der blir jeg både inspirert og får nyttige tips.

Jeg slo til og med til med to under par på forrige runde jeg gikk i Bråten – selv om jeg sikkert aldri klarer en slik runde igjen. Men det er lov å håpe. Jeg ble aldri noen fotballproff som jeg drømte om som liten gutt – men det er vel lov å drømme om et møte med Ricky, Eagle og co. når det aldri ble noe av møtet med Messi eller Ronaldo.

Kommentarer til denne saken