Gå til sidens hovedinnhold

«En kjappere omstilling fra himmel til helvete i næringslivet skal man lete lenge etter»

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forrige uke så jeg et innslag på NRKs lokalsending for Oslo og Viken. Innslaget ble presentert som en gladnyhet for Halden hvor Nexans-fabrikken i byen må utvide på grunn av økt etterspørsel etter den type kabel som produseres der.

Fabrikksjefen skrøt av behovet for betydelig utvidelse av fabrikklokalene og at utvidelsen vil føre til flere ansatte.

Det var bare ei «lita» hake – fjorden inn til Halden er for smal. Den bør utvides for at båttransporten til og fra Nexans fabrikk kan foregå mest mulig problemfritt. Ettersom Iddefjorden utgjør grensa mellom Norge og Sverige, er en mulig utvidelse av fjorden også et anliggende for svenskene. Av innslaget kom det fram at svenske myndigheter ikke stiller seg positiv til ei endring av grenseterrenget mellom de to landene.

Innslaget fikk meg til å reflektere litt over beslutninga det franske storkonsernet tok om å legge ned fabrikken i Namsos – en avgjørelse som ble tatt for litt over fem år siden.

De første signalene om at noe var på gang i Nexans kom i april 2015. Da ble det lansert et omstillingsprosjekt som ble begrunnet med overproduksjon og stort prispress. Fra den norske konsernledelsen fikk de 65 ansatte i Namsos beskjed om at de trengte ikke å uroe seg. Deres arbeidsplasser var ikke i fare...

Det gikk mindre enn to måneder før det viste seg at det var en tom lovnad. 11. juni 2015 ble de ansatte informert om et omstruktureringsprosjekt som tok sikte på å overføre produksjonen ved fabrikkene i Namsos og på Karmøy til selskapets gjenværende fabrikker i Europa.

En kjappere omstilling fra himmel til helvete i næringslivet skal man lete lenge etter.

30. september samme år vedtok styret i Nexans Norway å legge ned de to fabrikkene – en avgjørelse i tråd med konsernledelsens plan. Det hjalp ikke med kommunens tilbud om å kjøpe fabrikkbygningene for deretter å leie dem ut til Nexans. Det hjalp heller ikke med de ansattes argumenter hvor de blant annet kunne vise til at de jobbet ved et av de mest lønnsomme anleggene i Nexans-konsernet.

21. juni 2016 forlot de siste kabeltromlene fabrikken i Namsos og 38 års industrivirksomhet var historie.

Gladsaken fra Halden står i sterk kontrast til Nexans avslutning i Namsos. Det er naturlig å spørre om det ble vurdert å flytte annen kabelproduksjon til Namsos enn det den lokale arbeidsstokken var eksperter på? I et femårsperspektiv ser man at etterspørselen har økt og at konsernet investerer i utvidet fabrikk.

Kunne man i det samme perspektivet ha sett at det fremdeles ville være liv laga i Namsos?

En ting er i alle fall sikkert – Namsenfjorden er brei nok!

Nå gjenstår det bare å se om tomta og den tidligere fabrikkbygninga i Namsos sentrum vil bety en mulighet eller et problem for oss som fortsatt synes det er godt å bo i denne byen. Akkurat nå byr tomta på gode muligheter for framtidig utvikling, men det er i stor grad avhengig av om Trøndelag fylkeskommune og Nord universitet vil være med på laget.

Om planene om å flytte både den videregående skolen og universitetsavdelinga til nye lokaler på Nexans-tomta blir lagt bort i løpet av året, er jeg redd Namsos kommune vil bli sittende alene med et problem.

Et problem som kostet 28 millioner kroner i kjøpesum og som antas å koste ytterligere 30 millioner kroner i riving og klargjøring til ny virksomhet – hva nå det en gang vil bli.

Kommentarer til denne saken