Lovers and madamen have such seething brains,
Such shaping fantasies, that apprehend
More than cool reason ever comprehends.

Nå tror du kanskje at jeg skal begi meg ut på analyse av William Shakespeares farse fra 1595, men det skal du få slippe. Fokusér heller på det han skriver om; at både elskere og tullinger har «sydende hjerner».

For det er her jeg kommer inn. Jeg kan like godt innrømme det med én gang: Foruten en nydelig samboer og to firbeinte venner, så elsker jeg halvgamle svensker – gjerne med skavanker og lekkasjer med underlig, ubeskrivelig lukt.

Jeg samler faktisk på gamle svensker. Det hele begynte med en sprek gamling, men det utartet fort til å bli mye mer. Nå har jeg mer eller mindre gamle svensker over alt. Sist jeg sjekket, var det seks stykker utenfor huset. Det hjelper ikke at jeg sender de ut på legd heller, for de kommer tilbake. Gjerne ledsaget av nye bekjentskap med samme nasjonalitet.

Fellesnevneren for alle de gamle svenskene jeg har rundt huset, er at alderdommen begynner å merkes. De har alle et eller annet som må fikses på. Og jeg stiller opp – gang på gang. Jeg har begynt å forstå hvilke behov de har. Jeg har lært de gamle svenskene å kjenne.

Ofte handler det om enkel logikk, mens det andre ganger kan være helt på kanten av stupet. Kall det gjerne en redningsaksjon.

Kun én svenske har fått komme inn under tak, og her er det legitimt å nevne navn. «Guste» kom opprinnelig fra en gårdstilværelse på Ekne, men han ble gitt opp av øvrigheten. Jeg måtte sørge for trygg transport til Bartnes – hvor det fort viste seg at han følte seg trygg. Han hadde vært i Steinkjer i tidligere, men da som ung og sprek.

Alder er bare et tall, men det er ikke 99. Og jeg så et potensial.

Og her kommer vel egentlig innrømmelse nummer to. Ikke bare er jeg svak for gamle svensker, men det må være riktig type. Mitt brennende hjerte kjører Saab. Apropos brennende. Sett gjerne samme adjektiv foran tålmodighet, sinne, forargelse og frustrasjon – og legg gjerne til blod, svette og tårer. Men du verden hvor gøy det er når materien spiller på lag.

Men når alt kommer til alt. Midt på natta. Midt på sommeren. Da har jeg 99 drømmer.

For selv om 90 er EU-godkjent, 900 er arbeidsbil, 9–3 er hunde-raketten og 9–5 stas-bilen – er det drømmen om 99 som løftes fram.

For snart skal «Guste» ut av garasjen. Jeg må bare få det fordømte ledningsnettet til å fungere.