Ikke slik å forstå at frua er besvangret i mildere grad, eller at jeg for den del har byttet ut nåværende livsledsager med en yngre, og mer gravid, utgave.

Nei, småbarnet har fire føtter, og vil forhåpentlig lyde navnet Selda etter hvert. Skjønt akkurat det siste stiller jeg meg litt tvilende til. Som hunder flest vil hun nok være med tilbøyelig til å komme hvis man skramler med matkopper enn om noen påkaller oppmerksomhet ved bruk av navn.

Selda er et nå et bitte lite nurk av en av svart elghund som akkurat har startet å utforske nærområdet hos oppdretteren i Overhalla.

Det at det skulle bli hund i heimen igjen – etter et par titalls år med katt – er intet mindre enn et lite julemirakel. For entusiasmen for hundehold har ikke vært verken til å føle på eller til å ta på hver gang temaet har vært tatt opp etter et hjertelig møte med en eller annen entusiastisk hund vi har møtt på vår veg.

Men et klesskap fylt av klær som er akkurat litt for små til en velvoksen kar, har nok bidratt til at noen i heimen har sett behovet for at husets herre får noen flere spaserturer ute i skog og mark.

Og med det kom det et «all systems go», som det heter på utenlandsk, fra resten av kjernefamilien. Og så hjalp det selvfølgelig at sjarmklumpen Anton kom på TV. Newfoundlandshunden som ble superkjendis etter NRK-programmet «Fra bølle til bestevenn» med vår alles hundetrener, Maren Teie Rørvik.

At barnet ble en elghund i en eller annen form, kom sikkert ikke som ei veldig stor overraskelse på mange. Litt flere spørsmål kan man selvfølgelig stille seg om valget av type elghund. Men for oss var det ganske enkelt. Noen raser er altfor store, noen er altfor hårete og én rase er akkurat passe. Og de siste der er selvfølgelig da en svart elghund. Eller NES (Norsk elghund svart), som jeg har lært meg at det heter på fagspråket.

Så i ei tid der man egentlig mente at man var ferdig med babyklynking på natta og konsekvent oppdragelse, skal man altså da til igjen.

Heldigvis går det litt fortere å oppdra hunder enn unger. Om et par år regner jeg med at jeg begynner å komme meg ut av småbarnståka og å koble meg på omverdenen igjen.

Vi snakkes da.