Gå til sidens hovedinnhold

Enten det er Jens eller Erna, så blir dette like galt. Det er byråkratiet og diverse aktivister som styrer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under vignetten «Namdalsbonden» i NA 21. juli hadde Lene Marita Berg Hansen, Trønderavisa en reportasje om utviklingen for noen kommuner siden 2005.

Den eneste kommunen som har hatt en økning er Røyrvik med en rimelig bra prosentøkning. Det konkrete antallet fram til 2013 var tre bruk – prosenten var bra, men utgangspunktet ikke all verden.

Da det er min familie som står for to av disse, pluss et tredje i 2014, så vil jeg fortelle litt omkring denne satsingen som nå har hatt sine konsekvenser helt fram til i dag. Statistikken er nok heller ikke oppdatert, for under Erna, så er det startet opp to bruk til og ett generasjonsskifte her i grenda.

Jeg har drevet eggproduksjon siden 1982. I 2012 kom det nye EU-regler som forbød å ha høner i såkalte uinnredete bur. Da yngste datter, Bjørg Marit og mann, Jostein gjerne ville ta over gården, så ble det satsing videre. Nybygg med plass for 7.500 høner etter dagens krav. Jostein hadde planer om pelsdyr, men egg-mottaket i Levanger overtalte han å satse på eggproduksjon. Det var allerede utskilt tomt for pels og en del materialer var innhentet. Det ble da i stedet satt opp hønsehus etter alle offentlige regler. Under dette arbeidet ble gården solgt til min datter. Lokalene jeg hadde var tidligere utskilt fra gården, så disse beholdt jeg. Den gamle driftsbygningen på gården, ble tatt i bruk for oppdrett av unghøner. Etter hvert satset Bjørg Marit videre og bygde seg også et hønsehus.

Kommunen var veldig fornøyd med denne satsingen. Ungdommer kommer tilbake, tar over og har mot, vilje og krefter til å satse i et ellers næringsfattig område der det heller ikke er så mange jevnaldrende. For dette fikk vi kommunens tiltakspris der det bl.a. heter:

«- for bidrag til positiv næringsutvikling i kommunen. Med stort engasjement og pågangsmot har de bygget og utviklet egne arbeidsplasser innen eggproduksjon, noe som har gitt kommunens primærnæring et betydelig løft.»

Huset hennes sto ferdig 21. november 2014 og det var leid inn mye folk for flytting av kyllingene fra oppdrettet til det nye huset og arbeidet var godt i gang. Da dukker det opp fire damer uten forvarsel og forkynner: «Vi kommer på uanmeldt kontroll!» Lederen fra Fylkesmannen, krevde full stans i flyttingen og var en periode også villig til å betale lønn til de innleide. Da de trakk seg på det, skulle vi gjøre et forsøk på å være med, men det gikk ikke, så jeg måtte til slutt true med Mattilsynet for å få en slutt. Det var mange minusgrader og dyrene led da dette tok tid. Dyrevelferd var plutselig ikke så nøye da, ei heller de ekstra kostnadene de påførte Bjørg Marit ved mer bruk av tid.

Hvem som styrte under denne perioden kan kanskje være et poeng, men uansett så forkynte lederen da de drog, at det skulle bli enda mer kontroll av landbruket i framtiden!

Det ble nye runder med avhør og etter hvert rapporter på flere titalls sider. I dag har vi en dokumenthaug på over tusen sider! Saken har vært helt til topps i Landbruks- og Matdepartementet og i rettssystemet helt til Høyesterett nå i sommer og denne ville ikke engang se på saken.

Denne produksjonen er underlagt såkalt konsesjon med en grense på 7.500 verpehøner pluss en 15-prosentregel. Har en mer enn dette blir en straffet med bøter etter en sjablongregel, som er et klart brudd med det enkle regelverket som sier at hvis så er tilfelle, så skal straffen ha utgangspunkt i «den fortjenesten en har hatt av de for mange høner». Regelverket, ja – det er her problemet ligger. Innenfor denne produksjonen, kan en ikke si at det er noe regelverk. Både før og under denne prosessen har vi spurt myndighetene om mangt og meget og svaret er ALLTID: «Dette kan vi ikke si noe om da det avgjøres ved skjønn i en helhetsvurdering» - og som etter vår erfaring blir til mens forvaltningen kontrollerer!

I starten var disse «skjønnspostene» svært mange og av helt utrolig art. Det har etter hvert kokt ned til 5-6- punkter. Ett av hovedindikasjonene på ulovlig samarbeid var at husene står så nære «at avløseren ikke trengte å kjøre bil mellom husene! – kraftfòrbilen kunne fylle siloene på begge fjøs samtidig - en klar indikasjon på ulovlig samarbeid, – å rydde snø var et enda alvorligere brudd og derfor en svært viktig indikasjon på det samme»

Dommer J. i Namdal tingrett hadde som første punkt på denne «indikasjonen» at Jostein og jeg er i slekt. Mange slektsgranskere har kommet fram til at stamfaren var Harald Hårfagre. Mulig at Jostein og jeg også hadde truffet hverandre der. Så var han bekymret over at jeg leide minilasteren til Jostein og han traktoren min og at jeg kjøpte egg av han når det var tomt i mitt hus selv om alt var behørig gjort opp. At Telenor ikke ville ta på seg eventuelt å varsle brann er en sak som vi bønder må ta selv. Dette er det eneste punktet vi har felles. Vi har en utringer for brannvarsel, men eget brannanlegg i hvert hus. Strøm ble også problematisert selv om vi har våre egne strømmålere. Poenget var at vi hadde «felles leverandør», altså NTE. Videre er også forvaltningen og dommerne enige om at når to hønsebønder avløser hverandre med full lønn, så er også det «en indikasjon på ulovlig samarbeid». Disse punktene blir da summert i en såkalt «helhetsvurdering» som da for vårt vedkommende har resultert i følgende:

- Inklusive advokathonorarer og bøter ca. to millioner kroner

- Familien Bjørg Marit og Jostein måtte legge ned og flytte

Til denne historien lå også muligheten for ytterligere en arbeidsplass. Vi fikk spørsmål fra to bedrifter i Trøndelag om å levere «kokaegg». Jeg hadde lokalene klare, tilgang på produksjonsutstyr og «knowhow», og det ble gjort kalkyler som viste at her lå det godt an for å satse med god fortjeneste. Da kom denne kontrollen og med kjennskap til andre tilsvarende saker, så våget jeg ikke med tanke på oss selv økonomisk, men ikke minst for de bedriftene som skulle ha produktene som vi kunne risikere vi lure inn i noe vi kanskje ikke klarte å holde – det ene og alene denne saken.

I håp om at fornuften likevel skulle seire, satset Bjørg Marit også på angorakanin – de ble da med på flyttelasset.

For bønder som leser dette vil jeg anbefale John Alvheims (leder av sosialkomiteen i 8 år) sine 10 bud der første bud heter: Hold kjeft, alt du sier vil bli brukt mot deg. Framfor alt det tredje budet: Skaff en psykolog selv om du er frisk, du kommer til å trenge det. Mildt sagt, så har disse 7 årene vært som å leve under et terrorvelde. Vi vet aldri hva som kommer fra de såkalte «kontrollantene» som ikke bare utvikler regelverket mens de arbeider, men også omskriver det som måtte finnes.

Prosentregning. Det mest realistiske er vel å se på det reelle antallet. Lierne topper i første periode under Jens med 15 og siste under Erna med 24. Overhalla f.eks. har bare to flere under Erna. Går vi litt lenger bakover i tid, under den verste bjørnetida for Lierne, og de som styrte da, så blir disse tallene bare småtall å regne for Liernes vedkommende. Saken er den at enten det er Jens eller Erna, så blir dette like galt. Det er byråkratiet og diverse aktivister som styrer og hvis vi ikke får bukt med det, så er det snart ingen ting igjen på landsbygda hverken av bønder eller andre ting. Hvert årsverk i landbruket skaper tre i andre næringer. Vi må ha totalt helt nye politikere inn som våger å ta tak i de reelle problemene. Hvorfor skal vi for eks. sende flere hundre millioner til oljenasjoner og ett av verdens rikeste land, Kina, i stedet for å legge til rette for matproduksjon i vårt eget land, bl.a. ved å styrke økonomien? Alle som er på tinget i dag, støtter så godt som alt av dagens politikk. Plan- og bygningsloven er som Kjell Skive (prosjektleder INTERREG) sa i et møte med kommunaldepartementet i 2010, «den passer ikke for Bjørvika og heller ikke for Lierne». Den låser all utvikling og byråkratene bruker den for alt den er verdt og mer til.

Nå er det på tide å få inn nye folk som våger å tenke nytt. Gå inn og les partiprogrammene og stem på dem som vil ivareta befolkningen på beste måte – de finnes!

Kommentarer til denne saken