Etter dager og uker i spenning, kunne skuldrene senkes. Og sannheten fortelles. Det koster å lyve folk rett opp i ansiktet.

Det hele startet for vel en måned siden. Samboeren og jeg hadde egentlig slått fra oss tanken om leiligheten på Vestre Havn fordi den var for dyr. Derfor droppet vi å gå på visninga også.

Så skjedde det noe rart. For etter at den aktuelle leiligheten var solgt, til 700.000 kroner OVER prisantydning, begynte vi plutselig å leke med tanken på å kjøpe den likevel.

«Hvordan kan du det, når leiligheten allerede var solgt?», tenker du kanskje.

Jo, det er fordi jeg har vært medlem i TOBB siden 1998. Den gangen flyttet vi til Trondheim i forbindelse med jobb, og jeg kjøpte leilighet på Kattem gjennom boligbyggelaget.

Siden har jeg opprettholdt medlemskapet, også etter at vi flyttet heim til Namsos igjen i 2006. Det angrer jeg ikke på i dag, for å si det sånn.


Ordene «forkjøpsrett» og «ansiennitet» har vært nøkkelen til det som fra 1. februar skal bli vårt nye hjem – en 162 kvadratmeter stor leilighet med fantastisk utsikt mot Namsos sentrum og Namsenfjorden!

Som medlem i TOBB har du nemlig forkjøpsrett ved kjøp av nye og brukte boliger i store deler av Trøndelag. Sagt på en mer forståelig måte: Alle boliger som selges gjennom boligbyggelaget må legges ut på forkjøpsrett. Dersom flere medlemmer melder forkjøpsrett til samme bolig, er det medlemmet med lengst ansiennitet som får muligheten til å kjøpe boligen først.

I vårt tilfelle oppdaget vi altså at drømmeleiligheten var solgt til langt over prisantydning – så arrangerte vi en privat visning med dagens eiere før vi la inn et ønske om å benytte forkjøpsretten. Altså; vi trer inn i budet til den opprinnelige kjøperen. Selgeren får pengene som de har akseptert å selge for – bare fra en annen mottaker. Og i dette tilfellet er det altså oss.

Men når du har kjøpt en leilighet til langt over prisantydning, og står foran prosessen med å selge boligen du selv har, framkaller situasjonen både nerver og taktiske manøvrer. Vi ville helst at ingen skulle vite om vårt kjøp, før vi selv fikk solgt eneboligen. Derfor valgte vi å legge lokk på hele handelen – helt til vi ble møtt av gratulasjoner rundt om på byen... Da spilte vi uvitende og tok en hvit løgn.

Nå er det tid for å beklage at vi ikke fortalte den hele og fulle sannheten om leilighetskjøpet, før salget av egen bolig var i boks.

Salgsprosessen gikk heldigvis raskt og effektivt. Dagen etter visning kunne vi ta ned salgsplakatene – og slippe jubelen løs etter en budrunde som holdt på å ta pusten fra alle oss i familien.

Når bud på 50.000 og 100.000 kroner strømmer på med korte intervaller, er det nesten mer enn en stakkar kan tåle. Er det sånn det føles å vinne i Lotto?