.Psykisk helse handler altså om opplevelse av trivsel og å kunne fungere i hverdagsliv og arbeidsliv. Hvordan og i hvilken grad vi trives kan endre seg mange ganger gjennom livsløpet, og varierer både med tid og sted, person og relasjon. Slik sett kan menneskets psykiske helse være sårbar både i visse faser av livet og ved gitte hendelser som oppstår underveis på livsveien.

I løpet av de siste årene har det vært mye fokus på ungdom og psykisk helse, og flere landsdekkende undersøkelser viser en økning i antall ungdom som sliter med psykiske helseplager. Både Ungdata og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser en høy andel unge som oppgir at de sliter så mye med psykiske helseplager at det går utover trivsel og fungering i hverdagen. Spesielt høy har økningen vært i antall jenter med psykiske plager.

Selv om psykiske helseplager blant ungdom øker, er det viktig å være klar over at humørsvingninger er karakteristisk for og en naturlig del av ungdomstiden. En trist, lett depressiv og bekymret ungdom trenger ikke nødvendigvis være bekymringsfullt, det kan være en vanlig reaksjon på alle endringer som skjer i ungdomstiden og de utfordringer som følger med det.

Når det er sagt, er det uten tvil mange unge som opplever uro, angst og bekymring, og covid-19 pandemien ser ut til å ha forsterket denne tendensen. Årsakene til økning i psykiske helseplager er mange og sammensatte, det finnes ikke en enkel forklaring. I forskningsprosjektet «Stress og press blant ungdom» fant forskerne ved velferdsforskningsinstituttet NOVA at ungdommene ikke opplever uhåndterbart mye stress og press knyttet til skole, fritid og sosiale medier alene. Det er imidlertid «totalpakka» som fører til at de til tider føler seg stresset, urolige og slitne.

Det handler om å innfri på alle arenaer, ikke skuffe noen, og for all del å ikke gå glipp av noe. Unge i 2021 vil helst være tilgjengelige for vennene sine hele tiden, også når man er opptatt med skole, studier, trening eller burde sove. I en slik verden er det lett å ty til multitasking. Det er noe de aller fleste av oss som har smarttelefon bedriver i større eller mindre grad, og vil si å utføre flere oppmerksomhetskrevende oppgaver eller ferdigheter samtidig. Vi multitasker ofte i dagliglivet.

Det foregår relativt lett når to eller flere ferdigheter er godt innlærte og kan utføres med liten grad av oppmerksomhet, som for eksempel å kjøre bil samtidig som man snakker med passasjeren. Å kjøre bil og samtidig snakke i mobiltelefon er derimot mer krevende og går utover kjøreferdighetene, også om man bruker handsfree.

Mange av oss har en feilaktig oppfatning av egen evne til å multitaske. For eksempel vil studenter og skoleelever som sjekker sosiale medier mens undervisning foregår, tro at det ikke går utover deres evne til å oppfatte fagstoffet. Forskning viser entydig at dette er en feiloppfatning. Det er lett å forstå at man får med seg mindre i timen når man samtidig leser og skriver på snapchat, men har multitasking noen sammenheng med psykisk helse?

Det er forsket mye på ungdom, psykisk helse og sosiale media de siste årene, og man finner både positive og negative effekter på psykisk helse. Positive effekter som avstressing ifra hverdagen, økt sosialt nettverk og utprøving av identitetsbygging, og negative effekter som press, søvnvansker, negative kommentarer og lavt selvbilde. Imidlertid ser utfordringene ut til å være mest knyttet til stort tidsbruk (stress) og multitasking. Dette er interessant og noe vi trolig ikke er særlig bevisste på.

Multitasking har en indirekte effekt på psykisk helse ved at det umerkelig tar veldig mye tid; konsentrasjonsevnen blir redusert og prestasjoner på skolen og i studiene blir ikke som forventet i forhold til tiden man opplever å ha brukt på skolearbeidet. Man jobber gjerne mange timer hver dag og kveld med studiene, men hjernen klarer ikke å få «tak» i kunnskapen fordi mye annet konkurrerer om oppmerksomheten. Når man så ikke oppnår resultater fører det til følelser som stress, uro, bekymring og nedsatt selvfølelse.

I to studier målte forskerne uoppmerksomhet blant studentene på grunn av henholdsvis multitasking med mobiltelefon og tankevandring (dvs. at man ikke fulgte med på hva foreleseren sa men lot tankene vandre). Samtidig målte man effekten dette hadde på studentens læring med quiz spørsmål etter timen. Forskningen viste to ting:

  • Omfanget av multitasking var høyt og økte utover i timen, mens omfang av tankevandring var stabilt.
  • Multitasking, men ikke tankevandring påvirket læringsutbytte i stor grad – studenter som multitasket svarte mye dårligere på quizspørsmålene enn de som lot tankene vandre av og til.

Dette virker jo både logisk og forståelig. Et annet funn forskerne gjorde er det kanskje større grunn til å merke seg: Hyppig multitasking mens man er i en sosial interaksjon, for eksempel i fysisk samvær med venner, kan føre til lavere sosial popularitet og mindre trivsel og tilfredshet med situasjonen. Tom, en ung hybelboer jeg snakket med, forklarte det slik:

På besøk… det er jo veldig godt å prate med noen eller den følelsen du får når vi har en lang og god samtale og kan snakke om mange ting som jeg kanskje har tenkt på lenge, men jeg har ikke noe problem med at vi bare sitter på telefonene kjempelenge heller. Men mange ganger føler jeg litt tomhet når jeg egentlig trengte å prate og vi ikke gjorde det likevel

Kanskje kan mange få det litt bedre hvis vi blir mer bevisst på når og hvorfor vi multitasker? Ved å gjøre en ting om gangen gir vi hjernen bedre mulighet til å løse og forstå komplekse oppgaver, og ved å være mer oppmerksomt til stede får vi større glede av sosialt samvær.