Gå til sidens hovedinnhold

Et fattigere Trøndelag uten kulturopplevelser

May Britt Lagesen (AP) er bekymret for trøndersk kulturliv, idrett og frivillighet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Situasjonen for trøndersk kulturliv, idrett og frivillighet er svært alvorlig. Sektoren har stått i knestående i ett år, og ligger snart med brukket rygg. Flere frykter nå for at vi aldri kommer oss tilbake dit vi var før pandemien; til det er for mange borte fra scenene, hallene og banene.

Kulturlivet er avhengig av forutsigbarhet, langsiktig planlegging og stabile rammevilkår. Tiltakene som er satt inn hjelper noen, mens andre aktører ikke en gang er kvalifisert til å motta en eneste krone. Aktører i trøndersk kulturliv beskriver søknadsprosessene som å spille i lotto. Når logikken i innretningen av krisepakkene brister, er det vanskelig å holde motet oppe for de som sitter og ser livsverkene sine forsvinne.

Svein Bjørge beskriver situasjonen og mangelen på treffsikkerhet i tiltakene godt i TA 22. februar: De nye smittevernreglene ga mange i kultursektoren hakeslipp, og en opplevelse av at dette kom helt ut av det blå. Smittevern-endringene i slutten av februar førte til at flere kulturarrangement måtte gå fra 200 tilskuere til 100 tilskuere, fra en dag til den andre. Tiltakene treffer ikke.

I flere oppslag siden pandemien pekes det fra kulturlivet på at regjeringen og kulturdepartementet ikke rådfører seg med bransjene i større grad og at de ikke blir hørt når de opplever å ha gode løsninger og forslag. Det meldes også om at sentrale myndigheter ikke forstår bransjen godt nok.

For idretten merkes også mangelen på logikk og sunn fornuft i smitteverntiltakene hardt. Breddefotballen har ikke spilt kamper på 16 måneder og har ikke anledning til å trene normalt, selv om det beviselig er lav smitte i fotballen. Håndball-lag kan kun konkurrere internt i egen kommune. Det blir vanskelig når man er eneste lag i sin aldersgruppe i kommunen. Norges idrettsforbund har reagert på at regjeringen gang på gang ikke viser vilje til å finne gode, lokale tilpasninger.

Det meldes om alvorlige konsekvenser innenfor idretten der frivilligheten forsvinner, der frafallet meldes å bli alvorlig stort og der klubber står i fare får å gå konkurs. Da er det forøvrig merkelig å registrere at regjeringen ikke kommer med en eneste innrømmelse av at de ikke håndterer krisen i kulturlivet og idretten godt nok.

Alle savner opplevelsene og øyeblikkene som kulturlivet og idretten bidrar så sterkt til å skape. Om det viser seg at vi ender opp med å stå uten opplevelser å se fram til etter at en-metersregelen er historie, blir Trøndelag fattigere.

Kommentarer til denne saken