Den 12 mars gikk mange av oss som jobber i barnehage rundt med t-skjorter med hasjtaggen «barnehagehelter». En av grunnene bak var å markere den jobben vi har gjort det siste året mens pandemien har herjet i verden. Mye av samfunnet har vært nedstengt, folk har hatt hjemmekontor og generell distansering fra alt og alle har vært nødvendig og påkrevd. I pandemiens start hadde alle de med samfunnskritiske jobber rett på barnehageplass mens resten var hjemme. Selv under Bent Høies trafikklyssystem – nivå rødt, måtte vi holde nærhet og gi omsorg for alle de små slik at samfunnet for øvrig kunne fungere så godt det lot seg gjøre.

Grunnlaget for kohortene som vi hadde på rødt nivå er bemanningsnormensom sier at det skal være minimum 1 voksen på 3 barn under 3 år, og 1 voksen på 6 barn fra 3 år frem til skolestart. Det ble store utfordringer da man måtte korte ned åpningstider og hente inn tidspunkter for oppmøte da de ansatte som skulle følge kohortene jobbet 7,5 timers arbeidsdager (uten muligheter for pauseavvikling) og barna fikk de samme rammene.

Den største positive ringvirkningen som man i etterkant har diskutert, er at man fikk en helt annen form for kontroll over barnas hverdag. Personlig kunne jeg for første gang på lenge stå i kontakt med alle foreldre og si at jeg har sett deres barn behov. Man hadde sin gruppe med barn som man fulgte hele dagen, og som fikk vært tett på hele tiden. For her kommer den store svakheten i dagens bemanningsnorm inn, og som er bakgrunnen for hele dette hjertesukket; den gjelder ikke hele dagen. Ved normal drift vil en storbarnsavdeling på 18 barn i alderen 3-6 år ha 3 voksne sammen med seg. Når åpningstiden ofte er fra 6:30-16:30 og arbeidstiden er 7,5 timer så blir man store deler av dagen mindre voksne enn hva som normen tilsier. Når man trekker inn at vi må utføre flere møter i arbeidstiden med samarbeid med andre instanser, foreldresamtaler, planlegging og dokumentasjon og pauseavvikling så er det svært lite igjen av dagen for normen faktisk blir opprettholdt.

For å gjøre det klart så er det ikke fordi vi ikke ønsker det, for er det noe barnehageansatte er gode på så er det å strekke seg så langt man kan selv om det går utover egen helse. Erfaringene som har blitt delt i mellom barnehagene og organisasjonene har vært at mange føler seg utslitte, at de ikke har klart å gjøre den jobben de skal og hele tiden blir litt bakpå. Likevel føler jeg at barnehagene jeg kjenner til i kommunen har gitt barna en så normal hverdag som mulig og der læring, lek om omsorg har blitt fulgt opp på en god måte. Her kan alle barnehageansatte gi seg selv et klapp på skulderen for den jobben de har gjort - for det er det ikke mange andre som har gitt oss…

Barnehagene har hatt et rykte på seg som oppholdsplass for barna og vi som har jobbet der er titulert som barnehagetanter og barnehageonkler. Nå har heldigvis mye endret seg med årene, der barnehagen har fått lovendringer som krever en høyere andel barnehagelærere og pedagoger og tydelige retningslinjer for hvordan deres små håpefulle hverdag skal fylles opp med omsorg, lek og læring. Men for oss som står i jobben hver dag med mye kompetanse føler oss oversett av de som bestemmer og legger føringene. Så lenge føringene sier at det skal være minst 1 voksen per 3. småbarn og 6. storbarn så er det nettopp en voksen som blir brukt. Noe annet vil være økonomisk uforsvarlig. Så lenge vi pedagoger har krav på minst 4 timer til planlegging og dokumentasjon så er det 4 timer vi får for noe annet vil være økonomisk uforsvarlig.

Til høsten er det Stortingsvalg og alt for sjelden er det kampsaker i media der Erna Solberg, Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum diskuterer for å øke midlene som går til barnehagene for å heve kvaliteten til deres barn. For det MÅ inn flere midler for å gi en fullstendig bemanningsnorm hele dagen, der deres barn eller barnebarn har en voksen som har tid til han/henne. Så alt for ofte føler jeg meg alene der du går med et overblikk for at alle skal ha det greit, men ikke ha tid til å se enkeltbarna. Så alt for ofte føler jeg at tiden jeg skulle hatt til planlegging av aktiviteter, dokumentasjon og oppfølging går for fort, da mine arbeidsoppgaver er økt fra år til år uten mer tid til å gjennomføre dem.

Mitt hjertesukk er at dere bruker deres røst og stemme til å hjelpe meg å heve kvaliteten på barnas tid i barnehagen – og utgangspunktet deres for resten av livet!