Gå til sidens hovedinnhold

Et og annet om søvn

En tredel av livene våre går med på å sove. Men hvorfor vi sover, er en gåte.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

«Sov godt, da! Sees om noen timer».

Ofte hørt i sykehusets garderobe etter at arbeidstøy har blitt revet av og klokka durer i veg imot 23. Og slik blir det. Er du heldig klarer du å kare til deg fire, fem eller seks timer søvn før alarmen ringer, og du må returnere til hospitalet før kl. 07.00. Mange turnusarbeidere sliter med nattesøvnen. Ulike skift med «quick returns» skaper en forstyrret døgnrytme. Det strir imot både vitenskap og sunn fornuft at du etter en stressende vakt med hurtig tempo skal pile hjem, hoppe i bingen og klare tilstrebe de nødvendige timene søvn før en ny dag klasker deg i trynet.

Hvor ofte funderer du på fenomenet søvn? Aldri? Kanskje ikke før timene du skal tilbringe med lukkede øyne, nødvendigvis ikke er plankekjøring. For faktisk går en tredel av livene våre med på å sove. Søvn er et av våre grunnleggende behov på lik linje med mat og vann. En så naturlig og selvsagt del av vår hverdag, at den ofte tas som nettopp det – en selvfølge. Hvor mye søvn hver enkelt av oss trenger, er individuelt. Ifølge oppfinneren Thomas Edison var det bortkastet å sove mer enn fire timer per natt. Andre som delte/deler denne oppfatninga var filosofen Voltaire, Napoleon, Winston Churchill, Margaret Thatcher og en viss Trump. Uten annen sammenlikning for øvrig. En nyfødt baby sover i gjennomsnitt 16 timer i døgnet, og overgås søvnbehovmessig kun av flaggermus, pytonslange og nattugle. Voksne mennesker anbefales 7–8 timer søvn per natt for å fungere best mulig.

Hvem som først kom på ideen om at vi trenger søvn, er en gåte. Helt siden Aristoteles dager har forskere klødd seg i hodet for å finne ut HVORFOR vi sover. Hvilken hensikt tjener søvnen, annet enn å gjøre oss mindre søvnige? Sover vi for å spare energi, eller for å drømme? Nei, per dags dato er årsaken til hvorfor vi sover et av de større vitenskapelige mysteriene. Det forskerne derimot vet med stor sikkerhet er alle prosessene som skjer i kroppen når vi sover. Det helbredes, det forebygges og gjenoppbygges. I hjernen skjer en viktig oppbyggingsprosess, som blant annet lagrer ulike begivenheter på rett sted. Kall det en slags sorteringsprosess med avfallshåndtering inkludert.

Vel vitende om alle prosessene som foregår under søvnen, er det lett å forstå at mangelen på denne medfører tilsvarende uheldigheter. Du har sikkert opplevd det. Lunta blir kortere, humøret og konsentrasjonen dårligere. Magen kan bli trøblete og hodepinen kommer snikende. Blant annet. For det er jo ikke bare turnusarbeidere som sliter med nattesøvnen. FHI har uttalt at søvnvansker er et av våre mest undervurderte folkehelseproblem. En av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, og stadig flere tar sovepiller. For brått blir den behagelige tilværelsen i de myke lakenene det motsatte av behagelig, og du ser med skrekk på nok ei natt med å glo i taket, tvinne tommeltotter eller telle sauer uten at dvalen innhenter deg. Lakenskrekken blir raskt reell. Ikke vær redd, en og annen natt med dårlig søvn tåler vi alle. Forskjellen fra trøblete søvnperioder til søvnproblemer og søvnsykdommer er derimot en annen. Kronisk søvnmangel er forbundet med en hel rekke sykdommer. At søvnberøvelse har vært et kjent torturmiddel opp gjennom tidene overrasker dermed ikke.

Søvn foregår forresten ikke bare på nattas tid. Personlig er ettermiddagsduppen en favoritt, og soleklar motivator når alarmen ringer om morgenen. Det er noe så befriende med å slenge langskankene oppi sofaen, og la Jon Blund innhente deg. «Powernap», «høneblund» og «cowboystrekk» benyttes alle om samme aktivitet. Ifølge eksperter bør en slik søvn vare rundt 20–30 minutter, og foregå i en stol, sofa eller på gulvet – for den som foretrekker det. Denne vil da gjøre deg mer produktiv og oppmerksom. Det hender naturligvis at powernap-en plutselig blir en «longnap», og du våkner et par timer senere, intetanende om hvilken dag det er eller hvilken rolle du har på denne jord.

Mange synes det er noe uhyggelig over søvn, eller rettere sagt over et sovende menneske. Søvngjengeri, nattskrekk og søvnparalyse er eksempler på skremmende søvnlidelser. Ordtaket «den som sover synder ikke» felles raskt i denne sammenhengen. Det finnes nemlig mennesker som både har begått drap i søvne (og sluppet unna siktelse, fordi de – ja, nettopp – sov), hoppet ut av et vindu og overlevd (fremdeles sovende) samt klatret opp en 40 meter høy kran.

Heldigvis skjer ovennevnte eksempler ytterst sjelden, og er ikke det første vi forbinder med søvnbegrepet. Når det gjelder den økende forekomsten av søvnvansker, finnes det heldigvis en hel rekke tilbud, være seg søvnveiledning, søvnregistrering, søvnkurs og informasjon rundt søvnhygiene. Alt dette fortrinnsvis foran medikamentell behandling. Kanskje er vi bare i tilpasningsfasen ennå hva angår det moderne samfunn og søvn? Det er klart at «tilgjengelig-ved-en-skjerm-24-timer-i-døgnet»-trenden ikke er forenlig med ei god natts søvn. Det ville vel selv Thomas Edison være enig i. I mellomtida kan vi forbløffe oss selv med tanken på at 30 prosent av livene våre går med i denne snorkende, småmystiske tilstanden som holder oss friske og i live.

Kommentarer til denne saken