Etterlyser universell utforming på hurtigbåten: – Det er helt uholdbart

KOMMER SEG IKKE OM BORD: Karin Johansen fra Rørvik vil ikke lengre ta hurtigbåten når hun skal til Rørvik. Hun beskriver det som nesten umulig for rullestolbrukere å komme seg om bord.

KOMMER SEG IKKE OM BORD: Karin Johansen fra Rørvik vil ikke lengre ta hurtigbåten når hun skal til Rørvik. Hun beskriver det som nesten umulig for rullestolbrukere å komme seg om bord. Foto:

Karin Johansen fra Rørvik fikk seg en ubehagelig opplevelse da hun skulle ta hurtigbåten til Namsos. Da hun kom til kaia, oppdaget hun at det var nesten umulig for henne og rullestolen å komme seg om bord.

DEL

RØRVIK: – To ansatte slet lenge for å prøve å hjelpe meg ombord. Til slutt måtte de omtrent løfte meg inn. Det er helt uholdbart, sier Johansen, som etter hendelsen kvier seg for å reise med båten.

– Jeg kunne godt tenkt meg å bruke båten når jeg skal til Namsos, men det kommer ikke til å skje sånn som det er nå. Jeg synes det er ren harselering med oss som er funksjonshemmet.

FJORD VIKING: Både rullestolbrukere og folk med rullator og barnevogn har hatt problemer med å komme seg om bord i den nye hurtigbåten, MS Fjord Viking.

FJORD VIKING: Både rullestolbrukere og folk med rullator og barnevogn har hatt problemer med å komme seg om bord i den nye hurtigbåten, MS Fjord Viking. Foto:

Den nye båten passer ikke kaiene

Johansen forteller at hun har reist mye med hurtigbåten tidligere, og har aldri hatt problemer med hverken MS Namdalingen eller MS Follafjord. Det var da den nye båten, MS Fjord Viking, ble satt inn at problemene oppsto.

– Vi har blitt satt mange år tilbake i tid. Jeg har jobbet i tolv år for å få på plass den nye kaia i Namsos, og når den endelig er på plass, bytter de til en ny båt som ikke passer noen av de andre kaiene. Ingen av de kaiene har det vært noe problem med tidligere, sier Arve Harald Nordahl, som er tidligere leder i Handicapforbundet i Trøndelag.

Når det gjelder kaia i Namsos, sier Nordahl at den fungerer fint, men at den mangler ledelinje for blinde og matte til å gå over strekkmetallet for hunder.

– Det er jo alltid noen der som kan hjelpe dem, men hele poenget med universell utforming er at også funksjonshemmede skal kunne klare seg selv. Jeg synes det er trist å tenke på alle de som gjerne vil ta båten, men som ikke tør.

Rammer flere

Nordahl poengterer at problemet ikke bare angår funksjonshemmede, men også folk med rullator eller barnevogn. Tidligere i vår ble en familie på sykkeltur fra Namsos til Rørvik nektet å komme om bord, fordi det ikke var plass til vogna de hadde på sykkelen. De måtte da sykle tilbake til Namsos igjen.

At båten ikke passer kaiene har så langt blitt løst med en palle som ligger på kaia, som lemmen senkes ned på.

– Da blir det en kant, som gjør at de med rullestol, barnevogn eller rullator ikke kommer seg om bord. Jeg synes det er helt utrolig at det er sånn det skal være i 2020. Jeg har jobbet for universell utforming på hurtigbåten i mange år nå, og trodde kanskje de kom til å legge lista litt høyere denne gangen, sier Nordahl, og etterlyser at både politikere og RLF (Rådet for likestilling for funksjonshemmede) kommer på banen.

Brynjulf Flasnes, leder i det ferske rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nærøysund kommune, sier til NA at det har kommet innspill om situasjonen, og at de kommer til å ta det opp som sak.

Nå gjøres det tilpasninger

Direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal, sier til NA at det har vært gjort tiltak for å sikre rullestolbrukere tilgang til hurtigbåten.

– Det er viktig for alle parter som jobber med kollektivtilbudet at det legges til rette for at alle skal kunne reise. Dette gjelder både transportmidler og tilhørende infrastruktur. Det var tidligere ei utfordring med at landgangene på båten var for smale til rullestol, men disse er nå skiftet ut med landganger med 90 centimeter innvendig bredde slik at rullestolbrukere kan benytte dem.

Hun er kjent med at det har vært en utfordring at båten ikke treffer landgangen på kaia der den skal. Opsal forteller at operatøren på strekningen, Vidar Hop, har jobbet for å få tillatelse fra kaieier til å endre på landgangen på flytekaiene, slik at de skal passe til båten.

– Det gjøres i disse dager tilpasninger på båt og opp mot ny kai for å få dette til å fungere best mulig, sier Opsal.

Pallene som ligger på kaiene er ment som et «strakstiltak». Opsal forsikrer om at når operatør nå har fått nødvendige tillatelser til oppgradering av flytekaiene fra kaieier, vil alle flytekaiene nå bli oppgradert slik at bevegelseshemmede med og uten rullestol eller rullator skal kunne komme av og på båten.

– Dette har dessverre tatt for lang tid, og det beklager vi, men her var vi avhengig av å få tillatelse fra kaieier før oppgradering kunne starte.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken