Vinklinga fra NA var å sette søkelyset på noen enkeltindivider, som hadde opplevd krig, forfølgelse og umenneskelig behandling i sitt hjemland. Nærmere konkretisering var en person fra Namsos. Tidligere flyktning fra Afghanistan. Og hvordan personen kunne være en viktig bidragsyter i samfunnet. Ikke bare en «utgiftspost».

Første gang jeg i mitt liv fikk nærkunnskap om noen fremtredende krefter fra Frp, skjedde på Kolvereid på 1990-tallet. Da hadde daværende leder i partiet, Carl I. Hagen, kjørt en mediestorm mot «alene-mødre» og hvilke store utgifter de påførte landet. Den modige Johan J. Jakobsen, Senterpartiet, stilte i debatt mot Hagen på Kolvereid-dagene. Og mange journalister fra riksaviser fulgte med på slepet og rapporterte.

Akkurat nå er vi i en valgkamp, og vi blir presentert meningsmålinger daglig. Og utfallet er usikkert. Noen politiske kommentatorer har i en årrekke hevdet at hvis Frp har dårlige meningsmålinger, blir «innvandrerkortet» trukket fram. I stedet for å gå i strupen på Frp nå, velger jeg en annen tilnærming. Nemlig en takk til våre nye «landsmenn/kvinner».

Les også

Historien til Zabihullah er slikt Settenøy ikke vil høre om

Noen av oss er pårørende hvor våre kjære har et hjelpebehov innenfor omsorgssektoren. En sosiologisk undersøkelse ville ha dokumentert at mange som jobber innenfor sektoren, er innvandrere/ tidligere flyktninger. Beveger vi oss ut i fra vår lille boble her i periferien, eksempelvis til større byer: Trenger vi drosje er det oftest «fremmed-kulturelle» som kjører oss. Og trenger vi hotellopphold: Hvem er det som har redd senger, vasker etter oss etc?

På en kommentar-plass i NA har jeg tidligere gitt ros til debatt-redaktør Lars Mørkved. Det budskapet gjentas her. Å løfte fram perspektiver på utenrikspolitiske utfordringer, implisitt flyktningedimensjonen, står som et lysende eksempel i den norske medieverdenen. Det er bra at noen tør, der andre tier.

Les også

Du tar feil, Lars!