Man lærer så lenge man lever, er det noe som heter. Det er så sant som det er sagt. Ung og dum er et annet uttrykk, også det kan være treffende – i alle fall innimellom.

For mitt vedkommende gjelder dette en fjelltur jeg var på for over 30 år siden. Jeg og ei venninne skulle gå fra hytte til hytte i Trollheimen. Vi gledet oss. Dette skulle bli bra, og var en helt ny erfaring. Jo visst hadde vi gått i fjellet før begge to, men bare på dagsturer. Nå måtte vi pakke for opptil flere overnattinger.

Vi la trøstig i veg. Kjørte opp til Gevilvasshytta for å lade opp til neste dag da vil skulle gå til Jøldalshytta. Turen var anslått til å ta noen timer, og vi tok det med ro. Vi hadde jo hele dagen på oss, og det var lenge til kvelden da vi skulle slappe av på turisthytta og spise en bedre middag.

Turen viste seg å være en god del lenger enn vi hadde regnet med. Og sekkene våre var tunge, blytunge.

«Hva er det for noe du har med deg der da?» spurte venninna mi da jeg dro opp ei spekefjøl i tre fra sekken. Ja, for hva skal man ellers skjære opp brødet på?

Og sånn fortsatte det.

Jeg hadde jo selvsagt pakket ned rent superundertøy for alle tre dager, undertøy og sokker likeså. Og dongeribukser til kvelden. Vi visste vel ikke at det var tørkemuligheter i hyttene undervegs... For å gjøre en lang historie kort, pakkinga til turen var lite smart, for å si det mildt. Vi hadde tatt med oss altfor mye, og fikk svi i form av en svintung sekk som skulle bæres. Det var et slit uten like.

Jeg husker da vi omsider så Trollheimshytta i det fjerne, og fantaserte om iskald cola. Da ble nedturen stor da det viste seg at de bare solgte lunken juice på boks. Og flermannsrommene der folk begynte å rasle med glidelåsen på soveposene sine allerede i 05.30-tida på morgenen for å komme seg ut på tur, var ingen vinner for b-mennesker som oss.

Etter tre dager på fjelltur, var jeg så støl at jeg knapt kom meg ut av bilen da jeg svingte inn på gårdsplassen hjemme hos foreldrene mine. Det skulle ta noen dager før ganglaget ble normalt igjen også. Men dusjen var god.

God – om enn dyrekjøpt – var også erfaringa etter turen: At det går an å bruke turklær flere dager på rad, om du har tørkemuligheter. At klær, utstyr og matvarer må pakkes med omhu, lettest mulig og smartest mulig. Og at man sjekker hvor lang turen er, og hvor mange timer man må påregne å gå før man når målet.

I ettertid har jeg nøyd meg med å gå dagsturer i fjellet, men det gjør jeg gjerne. Og en ting til: Nå har jeg sett alle episodene av Monsen på tur.