«Jeg var sikker på at den skulle løpe på deg»

Ordene kommer fra en litt forfjamset mosjonist oppe i Bymarka i Namsos. Han har allerede stoppet opp og sett på meg i noen sekunder. Litt motvillig tar jeg av meg ørepluggene og stopper opp.

Jeg er inne i sluttspurten på løperunden min i Bymarka, og det var nå bare å glemme den personlige rekorden som var innenfor rekkevidde.

«Hæ?»

«Se bak deg»

Der vandrer rådyret videre. Ifølge mannen var dyret på tur rett mot meg, og klarte så vidt å komme seg unna.

Se for deg at du løper eller vandrer langs en sti med full musikk på ørene, og så dundrer et vilt rett på deg.

Hunden var selvfølgelig i ekstase over det hele, og frydet seg over luktene og synet av rådyret som fortsatte innover skogen.

Rådyret er det minste hjorteviltet i Norge, og veier ikke mer en maks 35 kilo. Jeg har også gjort litt research og funnet ut at det er svært, svært sjelden at noen blir angrepet av rådyr. Avisa Budstikka skrev i 2006 en sak om en 12 år gammel gutt som ble stanget ned av et rådyr, men that's it.

Jeg har selv opplevd rådyr som har løpt over stien ti meter foran meg, også dette i Bymarka i Namsos.

Rådyr virker, som nesten alle andre dyr, svært uskyldige. Bare tenk på Bambi. Men tenk om det faktisk hadde krasjet i meg. Ved et uhell. Hva er sjansen for det?

To uker senere var jeg oppe i en annen bymark, i Trondheim. Jeg jogget opp fra byen, og skulle rundt Theisendammen.

Til tross for full musikk på ørene, merket jeg noe bak meg. Da det kom opp på siden, tenkte jeg straks det var en hund.

Jeg skvatt voldsomt, før dyret så opp mot meg og la på sprang i et voldsomt tempo mens den drasset med seg halen med hvit tipp.

Reven så opp mot meg som det skulle ha vært en hund, og gud bedre for en skummel skapning. Hunden rykket selvfølgelig kraftig til for å løpe etter reven, mens jeg forsøkte å bremse det hele.

Å se ville dyr kan i og for seg være en fin opplevelse, men der og da tenkte jeg at det får holde for en stund. Jeg ville satt pris på om alle rever, bambier og andre dyr ser seg for om turstier skal passeres.

Langs turstiene løper faktisk dyrene med løpesko, lycrabukse og pulsklokker – som ikke gir rom for den slags problemer.