Jeg ønsker å dele mitt innlegg fra folkemøtet som ble arrangert 26. november utenfor Trones Skole. Det var over 100 personer som møtte opp, og over 900 som har sett direkteoverføringen på Facebook i ettertid.

Trones skole har i dag 15 elever, neste år 18. Barnehagen har 7 unger, og flere kommer i 2021. Jeg er leder for foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), men den største og viktigste rollen min i kveld er at jeg er mamma. Forslaget om nedleggelse av skolen er hastverk. Fine ord om en god prosess med innbyggermedvirkning er bare tull. Konsekvensrapport som skal gjøres iløpet av en måned, det er skremmende at den skal være med å gi viktige opplysninger i denne saken. Innleggene som holdes i kveld er våre synspunkter. Her får dere konsekvenser fra de det gjelder, de som vet hva det er snakk om og bli rammet av saken. Vi ber om at dere hører på oss i kveld. Vi har spesielt invitert ordfører, kommunedirektør, kommunestyre og strategisk ledelse i kommunen. Vi har forventninger om at de er her sammen med oss, og viser oss at det vi ønsker å si er viktig for deres rolle som folkevalgte for hele kommunen!

Hvis skolen vår bli nedlagt, får noen av barna 6 mil en vei til skole. Reisetid er ikke bare kjøring; det er fra barna går ut av døra, venter på buss, alle busstopp, evt. bytte av buss og til de er på skoleplassen. Samt samme reisen hjem igjen. Det er den samlede reisetiden barna bruker! Mange tror at det er snakk om to barn i Skorovas, men det er mange barn sør for Trones.

La oss ta en busstur; Vi starter i Skorovas, så kjøring til Trones med stopp i Grøndalen, innom Lassemoen, stopp på Kjelmoen, innom Lindsetmoen der kanskje barn fra Strompedalen kommer på som allerede har kjørt 25 min, så stopp på Trones Skole. Videre nordover. Stopp på Lissåsen, Flåttådal.. vil tro det samkjøres videre oppover til Namsskogan slik at det vil innebære enda flere stopper før barna er fremme på skoleplassen. Ingen stopp eller ventetid er medregnet. Altså summert blir dette 75 min bare til Flåttådaln (som ligger 5 km nord for Trones)... da er det ennå 20 min i bare kjøring til Namsskogan igjen!

Veibeskrivelse på Google maps ; samme rute sier 1 time og 16 min, 68 km... å da er heller ikke stopp og ventetid medregnet...

Sammenligning slik at kanskje flere forstår:

Harran - Namsos er 59 min kjøring, 63 km.

Namsos - Steinkjer er 74 km.

Trofors - Namsskogan 74 km.

Skorovas te Namsskogan, med kjøring innom Bjørhusdal - 70 km.

Men er det noen som ikke tror oss, som mener det her er overdrevet? Da inviterer vi gjerne på busstur vi, fra Skorovas til Namsskogan for alle som er i tvil. Men husk at bussen går senest kl. 07 den, så dere må opp tidlig!

Utdanningsdirektoratet har et rundskriv med et viktig punkt: Hensynet til at eleven får tilstrekkelig fritid og tid hjemme taler for å avgrense reisetiden så mye som mulig.

Fylkestinget har vedtatt felles retningslinjer for skoleskyss i Trøndelag fylkeskommune: Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid innenfor rammen av det som er rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Samlet reisetid vil være sum av beregnet gangtid, reisetid og ventetid. Ved organisering av skyss for 1.- 4. trinn er det viktig at reisetiden blir så kort som mulig. Skyss til og fra SFO eller leksehjelp er ikke skoleskyss og fylkeskommunen har ikke ansvar for denne skyssen.

Skolefritidsordningen og leksehjelp er noe vi stiller spørsmål om, hva er tenkt med den? Skal den fortsatt være i barnehagen på Trones vil det si at barna i 1.-4. klasse skal ta buss etter skoleslutt til Trones, for så inn i barnehagen en liten stund på SFO før henting. Eller skal SFO samles på Namsskogan? Da har vi faktisk ikke skyss til barna hjem, og de må hentes der på slutten av dagen. Dette er det ikke sagt noe om!

En tankevekker: Ungdom fra Namsskogan flytter på hybel når de begynner på videregående skole, for det blir for langt å reise 5-7 mil til Grong hver dag. De får bestemme selv hva de ønsker. Det får ikke våre 5-6 åringer.

Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til lek og fritid, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Fritidserklæringen som regjeringen har vært med og underskrevet, slår fast at alle barn og ungdom i Norge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Minner om rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet: Hensynet til at eleven får tilstrekkelig fritid og tid hjemme taler for å avgrense reisetiden så mye som mulig.

Hvor er det fotballtrening i kommunen? Hvor kan barna trene turn på kveldstid? Skal barna våre få muligheten til å være med på fritidsaktiviteter, må de være igjen etter skolen. Hvor skal de gjøre av seg? Hvordan skal hverdagen til foreldre være praktisk hvis man skal rekke å hente på skole på Namsskogan hvis man jobber i Grong? Hva med musikkskole? Den gir jo samme utfordring.

Kommunen er skoleeier, det er det sikker ikke alle som er klar over. Skoleeier - altså eier og ansvarlig for utdanningen til barna våre. Før forslaget om nedleggelse ble skrevet, ble det snakket med skolefaglige i kommunen? Fikk de uttale seg om det praktiske rundt å samle alle på en skole? Er det nok romkapasitet, kan ny læreplan følges? Hva er plan for økt elevtall på Namsskogan skole når det allerede er lite med areal? Er dette på plass august 2021? Har vi penger til dette? Har politikere fått tilstrekkelig informasjon til å være sikre på at dette kan gjennomføres på en kvalitetssikker måte? En skole vil gi behov for mindre ansatte, ansatte som mister jobben sin må kanskje bytte arbeidsplass og endre sine framtidsplaner.

Hvis skolen blir nedlagt, er det bare å vente på neste kamp. Vi vet allerede at det blir fraflytting, lite innbyggere i nedre del av kommunen som igjen gir mindre barn. Så kommer nedleggelse av barnehagen som et nytt forslag om et år eller to, pga lite barnetall...

Vi vet det er ungdom, og småbarnsfamilier som ønsker å flytte hjem, men som ikke tørr pga av det vi holder på med. Det er småbarnsfamilier som vurdere å flytte, men ønsker ikke etablere seg når vi nok en gang trues av nedleggelse. Forslaget om nedleggelse har allerede gitt negative ringvirkninger som ikke kan repareres.

Vi har hatt underskriftskampanje både på butikk og på nett, og har 220 underskrifter. Og her i kveld har vi samlet over 100 personer.

La oss være en kommune som gjør det motsatte av andre. La oss være en kommune som kommer i media fordi vi ikke gjør som alle andre. Vi satser på barn og unge, vi satser på bolyst og vi satser på bruk av det vi allerede har. Hvis vi tenker Namsskogan og Trones som EN skole, hvis vi tenker idrettshall, fotballbane, basseng, sløydsal, flott natur og Familiepark som EN stor læringsarena, og ser muligheten til å gi barna våre en skolehverdag med mulighet for estetiske fag, større klassemiljø og et fellesskap, det er da vi har gjort en god jobb som kommune, skole, foreldre og et samfunn.

Jeg skulle ønsket jeg kunne fremsnakke kommunen min som en kommune som tenker annerledes, som prøver ALT før man legger ned skoler. Som skaper bolyst, og ikke bare prater om det. Grendastriden blir vi aldri kvitt, ønske om at vi skal stå sammen som innbyggere kommer aldri til å skje så lenge dette fortsetter. Jeg vil være stolt av kommunen min, men jeg kjenner bare skuffelse.

Så jeg må spørre - hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi som bor sør for Trones få dagene våre til å fungere? Uten å slite ut barna våre, uten å slite oss ut selv?

10 av 13 kommunestyrerepresentanter stemte for å låse døra på skolen vår. Ved å stemme for forslaget om nedleggelse, bestemmer dere at våre barn skal sitte over tre timer på buss hver dag. Ingen av de 10 som vil legge ned skolen, kommer til å merke dette i privatlivet. Ingen av deres barn vil påvirkes av lange reiseveier, lange dager eller utfordringer i hverdagen.

Det er skremmende at det er så enkelt å ødelegge så mye for andre uten å merke endringer selv. Dere sier det er tøft å stå i det, det gjør vondt å snakke om det. Men dere aner ikke hva det er snakk om.. Dere kan ikke sette dere inn i hvordan en 5-årig opplever slike lange dager. Dager som er mye lengre enn en arbeidsdag til voksne folk.

Vi-følelsa den kjenner vi virkelig, men den VI-følelsa den er for oss i nedre del av kommunen som nok en gang må kjempe for bygda vår og barna våre.

Jeg har forventninger til at alle mulige løsninger er vurdert før nedleggelse. Hvorfor kan ikke det gjøres et forsøk på å se på begge skoler som EN? Dette må da bli en billigere løsning enn nye utbygginger, og kommunale bygg som står og forfaller? Hvorfor kan vi ikke bruke det vi allerede har, ta vare på det vi allerede har? Jeg ønsker en god forklaring, på grunnlag av en grundig vurdering på hvorfor IKKE dette kan forsøkes i noen år? Hvorfor er det ingen som ønsker å se på denne løsningen?

Jeg håper at når dagen kommer at dette faktisk skal bestemmes, at hver enkelt representant i kommunestyret da stemmer det hjerte og magefølelse sier. Ikke gir etter for flertall, sterke partikolleger og press.

I en så viktig sak må det stemmes med barnas beste i fokus, og at konsekvensene til barna er nok vurdert.