OVERHALLA: – Det har aldri vært så ille som i år, og det har vært en veldig stor økning i forsøpling ved og rundt konteinere for hytterenovasjon, og returpunkt for glass- og metallemballasje, sier administrerende direktør i Midtre Namdal avfallsselskap (MNA), Asle Hasselvold.

I dekningsområdet til MNA er det utplassert omkring 120 konteinere for hytterenovasjon, og/eller returpunkter for emballasje. Hyttekonteinerne tømmes hver 14. dag, og nesten uten unntak må renovasjonsbilen ta med seg ting som er dumpet ved eller utenfor konteineren.

Dumper avfall

– Alt som burde vært levert på Stormyra eller en av de andre gjenvinningsstasjonene våre finner vi slengt ved og rundt hyttekonteinerne, sier Hasselvold.

– Har du eksempler på hva dere må hente og rydde?

– Møbler, toalettskåler, vaskemaskiner, elektrisk avfall, store sekker med restavfall, treverk, dekk – altså egentlig alt det folk er i stand til å få på en henger eller inni bilen, sier han.

– Er det like ille overalt?

– Nei, men nesten uten unntak er vi ute rydder rundt alle returpunkter i løpet av året.

På de verste stedene har konteinerne blitt fjernet for å hindre dumping av avfall.

– Det er selvsagt kjedelig for dem som bruker tilbudet slik det er ment, men når et returpunkt blir et forurensningsproblem har vi ikke noe valg, sier han.

Hasselvold legger til at der konteinerne blir fjernet blir det heldigvis ikke dumpet avfall senere.

– Da er det jo nærliggende å tro at noen oppfatter det slik at det er fritt fram å dumpe avfall fordi renovatørene skal hente konteineren likevel. Slik er det altså ikke.

Millionbeløp

– Hva koster dette?

– Jeg har ikke det nøyaktige beløpet per dato, men vi bruker flere millioner kroner på dette hvert år. Vi må sende folk ut for å gjøre jobben, vi må frakte avfallet tilbake og vi må sortere det for gjenvinning. Noe som er både tidkrevende og kostbart., fastslår Hasselvold.

Ryddinga lar seg ikke uten videre kombinere med den ordinære tømminga.

– Vi må fjerne forurensing og avfall når det blir oppdaget slik at det ikke blir dratt utover og potensielt kan forårsake skade. Den andre siden av det er at renovatørene ikke har kapasitet til å rydde på hvert enkeltpunkt når de kjører de ordinære tømmerutene, sier han.

Både fordi mengden avfall i konteinere øker, og fordi det dumpes mer, vurderer MNA også å øke tømmefrekvensen fra hver 14. dag til ukentlig.

Hasselvold varsler at en av konsekvensene blir økt avfallsgebyr for hytterenovasjon. Han understreker at det er kommunene som fastsetter gebyrene til abonnentene.

– Men min i innstilling til representantskapet i november kommer jeg til å innstille på gebyrøkning, sier han.

– Løser det problemet?

– MNA skal drive avfallshåndtering etter selvkostprinsippet, og det betyr at gebyrene må stå i forhold til kostnadene. Selv om jeg synes det er trasig at gebyrene må økes fordi noen få forsøpler, sier han.

Kameraovervåking

Nå varsler MNA at det vil komme kameraovervåking av flere hyttekonteinere og returpunkt.

– De første kameraene kan være på plass allerede i høst. Vi jobber med å få på plass nødvendige tillatelser, og vi skal selvsagt ta personvernet på alvor, men skal vi få bukt med problemet ser det ut til at vi må bruke penger på overvåking selv om vi selvsagt helst hadde sett at vi slapp, sier Hasselvold.

I de verste tilfellene av forsøpling tidligere har MNA politianmeldt saken der de har funnet fram til gjerningspersonen.

– Da vi hadde kamera på et returpunkt på Spillum, anmeldte vi folk i de verste tilfellene. Og vi kommer til å anmelde overtredelser om folk blir fanget opp på kamera og ikke vil rydde etter seg når vi tar kontakt, sier han.

Og den som blir tatt må også være forberedt på at det koster dem penger.

– Forurensningsloven er veldig enkel på det punktet, den som forsøpler står ansvarlig for å rydde opp, og må vi rydde sender vi krav om dekning av utgiftene, sier Hasselvold.