Gå til sidens hovedinnhold

Fra nikotintrollets dagbok – du hadde rett Dagfinn

Alle dommedagsprofetier om at nordmenn ville få sosial angst uten en røyk, og at serveringsbransjen ville dø med den siste sigarettgloa, har slått feil.

UKESLUTT

– Pappa, det er ikke lov å røyke ved inngangene til senteret, sa åtteåringen og kikket strengt på det faderlige opphav.

Det er 17 år siden Norge ble (nesten) røykfritt. I 2020 var det bare omkring en prosent eller 6.000 personer mellom 16 og 24 år som røyka daglig.

Fra bilradioen – unnskyld infotainmentsystemet – på veg hjem dundrer «Detroit Rock City» ut av høyttalerne. Dattera rynker på nesa.

13. oktober 1980 skulle jeg på min første (og siste) Kiss-konsert i Drammenshallen. Hvis du ikke vet hvem Kiss er, er du allerede fortapt. Ukjente Iron Maiden var oppvarmingsband. Jeg hadde akkurat fylt 15, kompisen Magne den yngre ble 16 i november.

Opp av brystlomma på Levisjakka stakk alltid pakka med Rød Mix 2. På nattoget fra Trondheim til Oslo sto det «Røking forbudt» over døra. Vi reiste på barnebillett. Konduktøren kom og Magne som hadde et snev av barteskygge på overleppa måtte vise skolebevis. Jeg slapp.

– Unnskyld, vi har bestilt røykekupe, kremtet jeg.

– Å, ja, sa konduktørstemmen, sjekket vognoppsettet og snudde skiltet. Røyken la seg tjukk som havskodde da samtlige passasjerer fyrte opp.

Vi røyka i banken, på postkontoret, på butikker, hos tannlegen, på fly, tog og båt. På alle kafeer steg stålblå røykskyer dovent mot taket og blandet seg med lukta av dagens rett med lunka ertestuing. Hjemme hos folk var stuetak og gardiner nikotinfarget brungule.

I 1980 røyka rundt 45 prosent av alle nordmenn over 15 år. Så kom røykeforbudene snikende på 80- og 90-tallet, men vi holdt stand og fyrte trassig opp. I 2004 fikk vi røykeloven.

Eller, vi fikk den allerede i 1975, men med Dagfinn Høybråten og KrF skulle den håndheves.

17 år etter innrømmer jeg at Høybråten hadde helt rett. Alle dommedagsprofetier om at nordmenn ville få sosial angst uten en røyk, og at serveringsbransjen ville dø med den siste sigarettgloa, har slått feil. Andelen røykende nordmenn er nå under 10 prosent og dine og mine barn slipper å få helseskader av passiv røyking. Det lukter ikke lenger sneip over alt og ingen ser ut til å savne det.

I en alder av 55+ innrøkte år har jeg omsider (nesten) slutta – igjen. Konserten i 1980 ble også på et vis min avskjed med bandet, selv om jeg sprekker litt innimellom.

– Du er så gammel at du kan klare å slutte hvis du vil, sa Frøken Fornuft da vi stanset på gårdsplassen. Om det var Kiss eller sigaretten hun sikta til vet jeg ikke.

Kommentarer til denne saken