Det var derfor kommunestyret i desember 2020 ba om en utredning og konkrete forslag til tiltak som både skulle gi tilfredsstillende lokaler og lavere driftsutgifter.

Utredningen presenterte fire alternativer og vurderte dem ut fra økonomiske, faglige, befolkningsmessige, miljømessige og andre hensyn. Av de fire alternativene har flertallet i kommunestyret ut fra et helhetshensyn valgt det minst radikale alternativet. Dette er å slå sammen Kleppen og Fossbrenna til en ny barnehage med 60-70 barn, mens Vestbyen og Spillum barnehager fortsetter som før. Denne forsiktige strukturendringen vil gi kommunen en økonomisk innsparing i driften på om lag 500 000 kroner per år. Bygget vil være fleksibelt og kunne ta høyde for endringer i antall barn.

Hvis kommunestyret kun hadde sett på økonomi, hadde det valgt å slå sammen alle de fire nevnte barnehagene. Dette kunne ha redusert driftskostnadene med rundt to millioner per år. Det hadde imidlertid gitt en stor barnehage organisatorisk, samt lite bærekraftige trafikkmønstre. Det ville også svekket dagens struktur med nærbarnehager.

I tillegg har kommunestyret som arbeidsgiver et ansvar for å tilby sine ansatte et tilfredsstillende arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven. Per i dag er ikke dette oppfylt i Kleppen og Fossbrenna, og det er det lenge siden det har vært.

Det er også viktig å merke seg at tallene på hvor mange ledige plasser det er i de ulike barnehagene i Namsos som blant annet NA har brukt, er teoretiske. Eksempelvis er Vestbyen barnehage godkjent for inntil 38 barn, men siden det i praksis er en storbarns- og en småbarnsavdeling der, er det fullt med 27 til 33 barn. Å legge ned småbarnsavdelingen og flytte barn fra f.eks. Fossbrenna til Vestbyen, ville igjen ført til for få småbarnsplasser.

Dagens fordeling av barnehageplasser i Namsos er 45 prosent kommunale og 55 prosent private barnehageplasser. En ny barnehage som erstatter Fossbrenna og Kleppen vil ikke øke den kommunale andelen.

Ved eventuelt å legge ned Fossbrenna og Kleppen barnehager uten å erstatte dem med en ny, ville kommunen risikere å få i underkant av 40 prosent kommunale barnehageplasser. Om lag halvparten av disse ville være barnehageplasser i distriktene i kommunen. En lav andel kommunale barnehageplasser i små barnehager med høy enhetskostnad, ville automatisk medføre høyere utbetaling til private barnehager. Dagens økonomiske system er nemlig slik at de private får midler basert på de kommunale barnehagenes gjennomsnittlige driftskostnader.

Les også

Trenger innbyggerne i Namsos flere sykehjemsplasser eller flere barnehageplasser?

Derfor mente flertallet i kommunestyret at å erstatte Fossbrenna og Kleppen med en ny barnehage og redusere kommunens gjennomsnittlige driftskostnader var det beste alternativet. Det ga også den beste ivaretakelsen av de ansatte og av prinsippet om nærbarnehager. Samtidig tok vi hensyn til de som har bygd private barnehager, både ved å ta ned bruttotallet i Kleppen og Fossbrenna samlet sett fra 80-90 til 60-70 plasser. Men også ved ikke å velge det sammenslåingsalternativet som ville ha gitt kommunen størst nedgang i driftsutgifter – og dermed rammet de private barnehagene hardest.

For det er viktig å få ned driftskostnadene i en tid med forventet lavere barnetall. Og det er som kjent forskjell på drift og investering. Når Høyre i sommer koblet en investering i ny barnehage til manglende aircondition i halve helsehuset, eller Venstre setter en ny barnehage opp mot flere sykeheimsplasser, er det med respekt å melde uriktig. Høyre har heller ikke foreslått å investere i aircondition på helsehuset. Og Venstre foreslo heller ikke flere sykehjemsplasser i siste budsjettbehandling. Men det er selvsagt fristende å ty til denne type retorikk når de øyner muligheten til å øke andelen private barnehageplasser versus kommunale.

Namsos kommune har god dekning på barnehageplasser og vi er bedre enn landssnittet. Vi ønsker å kunne fortsette med å ta opp barn løpende og helst to ganger i året. Det krever imidlertid at noen plasser må stå ledige og at vi har tilgjengelig pedagogisk kompetanse og bemanning.

Barnehageområdet er komplekst, og derfor vanskelig både å få oversikt over og kunne planlegge klokt ut fra. Men ingen skal være i tvil om at kommunestyrets vedtak hovedsakelig er gjort for å få ned driftskostnadene på barnehageområdet – samtidig som vi tar vare på våre ansatte i Kleppen og Fossbrenna barnehager, og rammer vilkårene til de private barnehageeierne minst mulig.