Det finnes ingen kur mot demens enda. Det finnes noen legemidler som kan lindre symptomer, men flertallet vil ikke oppleve betydningsfull effekt, medikamentene har lav langtidseffekt og en god del må slutte å ta de på grunn av svært plagsomme symptomer.

Fysisk aktivitet har langt større effekt på demenssymptomer enn legemidlene som brukes mot demens. I tillegg er det mer eller mindre bivirkningsfritt. Høyre ønsker å øke bruken av fysisk aktivitet som behandling.

Debatten om eldreomsorgen har de siste årene dreid seg mye om å få på plass hyggelige måltidssituasjoner, bedre ernæringsmessig kvalitet og smak på institusjonsmaten og flere sosiale aktiviteter for de eldre. Det er bra, og bidrar uten tvil til bedre livskvalitet for de eldre, men det er ikke nok. Vi må ikke glemme fysisk aktivitet.

De fleste sykehjemspasienter lever svært fysisk inaktive liv, men også syke eldre generelt, er langt fra å oppnå aktivitetsmålene Helsedirektoratet anbefaler. Pandemien har bidratt til å gjøre syke eldre enda mer inaktive. Aktivitetstilbud fra frivillige organisasjoner har vært stengt, og mange har ikke fått vært sammen med familie, venner og støttepersoner som tidligere har bidratt til at de har kommet seg i aktivitet.

De fleste begynner å bli klar over at fysisk aktivitet forebygger mot hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, overvekt og så videre, men den positive effekten fysisk aktivitet har på hjernen er langt mindre kjent. Hjernen vokser, nerveaktiviteten øker og blodgjennomstrømningen til hjernen øker. Det har også positiv effekt på evnen vår til å tenke og lære. Disse positive effektene har overførbarhet til pasienter med demens. Derfor er det et tankekors at blant syke eldre, er det eldre med demens som er i klart dårligst fysisk form.

I de nasjonale faglige retningslinjene for demens, står det at kommunene skal legge til rette for og bør motivere til daglig fysisk aktivitet for personer med demens som mottar helse- og omsorgstjenester. Dessverre følges ikke dette godt nok opp ute i kommunene. Marginal bemanning og rekrutteringsutfordringer preger eldreomsorgen, men dette alene forklarer ikke hullet i tjenestetilbudet.

Kommunene trenger økt bevissthet på problemstillingen. De må få informasjon om fysisk aktivitets positive effekter, og de må se på handlingsrommet de har i tjenestetilbudet sitt. For eksempel kunne daglig gruppetrening forebygget mange fall og bruddskader, som i dag er en stor kostnad både for sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og sykehjem, og det kunne selvfølgelig forebygget mye menneskelig lidelse.

Vi må også sørge for at de som jobber i demensomsorgen har tilstrekkelig fagkunnskap. Kompetanseløft 2025, regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester, svarer på denne utfordringen. Planen innebærer blant annet økt satsning på kurs og videreutdanning til sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Fysisk aktivitet til demenspasienter er en del av dette.

Å utvikle demenssykdom er beintøft. Mange isolerer seg, og får problemer med angst og depresjon. Når noen får en demensdiagnose, bør det være minst like naturlig å henvise pasienten til en treningsgruppe, som å skrive en resept på et legemiddel.