En mengde antimobbe-opplegg, tiltaksplaner og opplæringsplaner er tatt i bruk, lover og forskrifter vedtatt, forvaltningstiltak satt i sving….men mobbinga fortsetter. I bølger som stadig slår hardt og i ødeleggende former for den som rammes. Med så mye kunnskap og tiltak som det vi har, kan en lure på hvorfor mobbing og trakassering fortsetter og får finne stadig nye arenaer og angreps-strategier? Kan det være at kilden til mobbing ikke er der vi leter eller gjerne vil tro at den er?

De skeive har markert seg godt den siste tida. Og fått voldsomme mot-angrep. Men dette er bare den nåværende historia. Skeiv livsførsel er fordømt og trakassert gjennom årtier. Kristelig Folkeparti var eneste parti på Stortinget som stemte mot at kriminaliseringa av mannlig homofilt samliv skulle opphøre i lovs form i 1972. Mann og kvinne skulle det være, alt utenom var synd, skam, fornedrelse og fortapelse. Religiøse menn og sektledere dømte og ekspederte de skeive til helvete med iver, glød og sterk intensitet, og har gjort det i uminnelige tider. Kan det være at dette egentlig er å gi klart og langvarig grønt lys til mobbing? Når mennesker «klassifiseres» og noen etter religiøs målestokk havner helt utafor uføret, hvilken verdi har de utstøtte da?

Troms og Finnmark fylkeskommune gjorde i vår et vedtak om å dele ut skolesekker til alle skolestarterne. På sekkene var det trykt en regnbue. Det var nok til en aksjon fra KrF i fylket, der de sterkt protesterte på at regnbuesymbolet skulle være med på skolesekkene. Regnbuesymbolet var trulig i deres øyne noe helt annet enn hva folk flest evner å se. Der i gården er det fortsatt jakt på alt som kan assosieres med skeivt samliv.

Dette viser hvor landet egentlig ligger. Holdningene er de samme som før, og det er et spørsmål om mange politiskreligiøse lederne egentlig har skifta syn og holdning de siste 50 årene. Og det som verre er: De gir stadig grønt lys til videre mobbing. Det som er definert som grov synd i religiøse kretser, blir til mobbing og trakassering når det kommer videre til de som trenger et påskudd for å trakassere.

Noen av kirkens ledere forsøker i ulike sammenhenger å gå ut med stor støtte til Pride. Hvor mye av sin egen kirkehistorie har de glemt? Fordømmelsen av alle svake grupper opp gjennom tidene: Skeive, enslige mødre, barn født utenfor ekteskap, de som tok eget liv...alltid noen som kirka med bibelen i hand definerte som syndige, fortapte mennesker. De svake som egentlig trengte trøst og hjelp, fikk merke kirkas nådeløse dom. Igjen – et kirkehistorisk klarsignal til mobbing lenge før begrepet var definert. De var ondskapsfullt kreative, våre gamle kirkeledere. Er det borte og glemt?

For hvert fordømmende negativt utspill som kommer med religiøs røst, uansett religiøsitet, vil det fungere som grønt lys for de som trenger en grunn til å mobbe. Det virker som de de sterkt religiøse beskytter hverandre. Alle buds «du skal ikke» gjelder som intern leveregel dem imellom. Kan det være fordi de egentlig er såre enig og er glad noen fortsatt tør å komme med nye fribilletter til fortapelsen?