Kåre Aakre spør hvorfor jeg ikke fortalte hvem som betaler for konkurransefremmende tiltak. Jeg gjorde det, men det stod ikke i avisen.

Det er forbruker som betaler for konkurransefremmende tiltak, ikke Tine og ikke bonden. Dette organiseres i Prisutjevningsordningen for melk.

Hele prisutjevningsordningen er på 1,5 mrd. Ordningen skal sørge for at bonden får lik pris for melka uansett hva industrien videreforedler den til – dette løses på industrileddet. Her mottar Tine ca. 450 millioner kroner, Synnøve ca. 30 millioner. Og, den kompenserer Tine for at de henter melk i hele landet med 450 millioner kroner. Konkurransefremmende tiltak utgjør i underkant av 200 millioner eller 16 prosent av denne ordningen. Denne ordningen er helt uavhengig av målprisen.

Les også

Meieriet i Namsos bidrar til å knekke melkebønder

Det er heller ingen sammenheng mellom konkurransefremmende tiltak og produsentpris. Dette er etter Bondelagets ønske fra 2007. Da skrev Bondelaget i sitt høringssvar til den nye ordningen: «Norges Bondelag forutsetter videre at endringene gjennomføres i trås med sluttprotokollen far årets jordbruksforhandlinger pkt 4 der «Partene legger til grunn at endringene ikke vil påvirke produsentprisen for melk (jf. Innst. S. nr. 8 (2006-2007)).»» Høringsbrevet er signert Bondelaget ved Anders J. Huus og Harald Milli.

Tiltakene er en kompensasjon for fordeler Tine har som vertikalt integrert aktør og tidligere monopolist. Det er ikke subsidier eller støtte. Dette er kompensasjon som skal gjøre det mulig å konkurrere med Tine.

Så kan man jo spørre seg om det er bra for melkebonden. Hvis Tine bare hadde vært alene i markedet hadde da bonden tjent mer?

Siden år det ble konkurranse i meierimarkedet har Tine økt sin omsetning fra 10 mrd. til 24,5 mrd. Etterutbetalingen til bonden har forhåpentligvis i takt med dette.